Mange i Innlandet jobber innen helse- og sosialtjenester
Bilde av Yaroslav Shuraev fra pexels.com
Lav sysselsettingsvekst i Innlandet
I 4. kvartal 2024 var det om lag 175 000 sysselsatte med arbeidssted i Innlandet. Antallet har holdt seg likt siden 4. kvartal i 2023. I Norge totalt har det vært en økning i antall sysselsatte fra 2023 til 2024 på 0,6 %.
Fra 2016 til 2024 har det vært en årlig gjennomsnittlig vekst i antall sysselsatte med arbeidssted i Innlandet på 0,31 %. Det har bare vært to år med svakere vekst enn det var i 2024. Det var i årene 2019 og 2020, hvor det var nedgang i antall sysselsatte (se figur 1). Koronapandemien kan være én av forklaringene for nedgangen i sysselsatte denne perioden.
Figur 1: Endring i antall sysselsatte med arbeidssted i Innlandet
Når det gjelder antall sysselsatte med bosted i Innlandet, var det cirka 184 000 personer i 4. kvartal 2024. Det har vært en svært liten økning siden 4. kvartal i 2023, på 29 personer. Resten av denne saken omtaler imidlertid sysselsatte med arbeidssted i Innlandet.
Viktig for individ og samfunn
Sysselsetting er viktig for samfunnet av flere grunner:
- Sysselsetting gir økonomisk trygghet ved å sikre inntekt som dekker grunnleggende behov som mat, bolig og helse.
- Sysselsetting bidrar med verdiskaping ved å vi produserer varer og tjenester som samfunnet trenger.
- Skatteinntektene fra sysselsatte er avgjørende for å finansiere offentlige tjenester som helsevesen, utdanning og infrastruktur.
- Syssesetting fremmer arbeid sosial inkludering ved å gi folk en følelse av tilhørighet og bidrar til sosial integrasjon.
- Sysselsetting en effektiv måte å bekjempe fattigdom på, ved å gi folk muligheten til å forsørge seg selv og sine familier.
Størst vekst i Lillehammer kommune
I Innlandet har Lillehammer kommune hatt størst sysselsettingsvekst fra 2023 til 2024, på 357 personer.
Gjøvik har hatt størst reduksjon i antall sysselsatte, med en nedgang på 485 personer.
Av 46 kommuner i Innlandet, har 23 hatt nedgang i antall sysselsette, mens 22 hadde en økning. Rendalen hadde uendret antall sysselsatte.
Figur 2: Endring i antall sysselsatte med arbeidssted i Innlandets kommuner (4. kvartal 2023–4. kvartal 2024)
Hamarregionen har nesten 400 flere sysselsatte
Seks av ti regioner i Innlandet har fått flere sysselsatte i løpet av 2024. Hamarregionen hadde størst økning på 373 personer.
Gjøvikregionen hadde den høyeste nedgangen i antall sysselsatte på 288 personer.
Tabell 1: Endring i sysselsatte etter arbeidssted i Innlandets regioner (4. kvartal 2023 - 4. kvartal 2024)
Én av fire er sysselsatt i helse- og sosialtjenester
I 4. kvartal 2024 var det cirka 44 000 sysselsatte innenfor helse- og sosialtjenester. Det er nesten 25 % av alle sysselsatte i Innlandet.
Omtrent halvparten av alle sysselsatte med arbeidssted i Innlandet jobber innenfor disse tre næringsgruppene:
- helse- og sosialtjenester
- varehandel, reparasjon av motorvogner
- bygg- og anleggsvirksomhet
Nedgang i bygg- og anleggsvirksomhet
I løpet av 2024 hadde 10 av 17 næringer i Innlandet økning i antall sysselsatte.
Topp 3 næringsgrupper med økning i antall sysselsatte:
- Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring (+360 sysselsatte)
- Helse- og sosialtjenester (+230 sysselsatte)
- Overnattings- og serveringsvirksomhet (+128 sysselsatte)
De tre næringsgruppene med størst nedgang i antall sysselsatte:
- Bygg- og anleggsvirksomhet (-445 sysselsatte)
- Undervisning (-221 sysselsatte)
- Forretningsmessig tjenesteyting (-130 sysselsatte)
Figur 3: Endring i antall sysselsatte med arbeidssted i Innlandet, etter næringsgruppe (antall og prosent)
Over 7400 jobber i grunnskolen
De 17 overordnede næringene kan deles opp i flere underliggende næringsgrupper. Da får vi mer spesifikk informasjon om sysselsatte i fylket vårt.
Følgende sju næringsgrupper har høyest antall sysselsatte med arbeidssted i Innlandet:
- Ordinær grunnskoleundervisning (7404 sysselsatte)
- Somatiske sykehjem (6622 sysselsatte)
- Barnehager (5879 sysselsatte)
- Alminnelige somatiske sykehus (5171 sysselsatte)
- Oppføring av bygninger (4152 sysselsatte)
- Butikkhandel med bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler (3893 sysselsatte)
- Forsvar (3517 sysselsatte)
Sammenheng med folketall
Man ser ofte en sammenheng mellom utviklingen i sysselsetting og utviklingen i folketall. Når befolkningen i et område vokser, øker også etterspørselen etter varer og tjenester, noe som kan føre til økt sysselsetting. Samtidig kan også arbeidsplasser tiltrekke seg nye innbyggere.
En undersøkelse av Statistisk sentralbyrå viser at kommuner med lav sysselsetting ofte preges av høy gjennomsnittsalder og lavt folketall. Aldersfordelingen i befolkningen påvirker altså utviklingen i antall sysselsatte.
Men mange andre forhold spiller også inn. Det kan for eksempel være plassering av offentlige virksomheter, boligpriser, avstander og transportmuligheter, innvandring, utdanningsnivå i befolkningen og tilgang til naturressurser som kan være grunnlag for næring (Kilde: SSB - Aldrende befolkning og lavere sysselsetting i mange småkommuner)
11 innlandskommuner øker i folketall og sysselsetting
Blant de 46 kommunene i Innlandet er det 11 som har hatt økning i både folketall (20-64 år) og i antall sysselsatte fra 2015 til 2024 (se figur 4, grønne bobler øverst til høyre).
21 av 46 kommuner har hatt en prosentvis nedgang i både folketall (20-64 år) og antall sysselsatte (se figur 4, røde bobler nederst til venstre).
13 kommuner har hatt nedgang i folketall (20-64 år), men økning i antall sysselsatte (se figur 4, gule bobler øverst til venstre).
Kun Engerdal kommune har hatt økning i folketall, men nedgang i antall sysselsatte (se figur 4, blå bobler nederst til høyre).
Størrelsen til boblene i figuren nedenfor viser til størrelsen på antall sysselsatte med arbeidssted i kommunen i 4. kvartal 2024.
Figur 4: Sammenheng mellom utvikling i folketall og antall sysselsatte fra 2015–2025
Definisjon av begreper
Sysselsatte er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste regnes som sysselsatte.
Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO.
For sysselsatte med flere arbeidsforhold i referanseuken, fastsettes ett som det viktigste. Opplysninger om personenes jobb- og bedriftsrelaterte kjennemerker gjelder det viktigste arbeidsforholdet. Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.
Personer som har ulønnet permisjon eller permittering med forventet varighet på under 90 dager regnes som sysselsatt.
Standarden er i første rekke en statistisk standard. Grunnlaget for standarden er EUs standard NACE. Den danner grunnlag for koding av enheter etter viktigste aktivitet i Statistisk sentralbyrås Bedrifts- og foretaksregister (BoF) og for enheter i Enhetsregisteret (ER).
Den er en av de viktigste standardene i økonomisk statistikk og gjør det mulig å sammenlikne og analysere statistiske opplysninger både nasjonalt og internasjonalt og over tid.
Se mer om Standard for næringsgruppering (SN)
Finn flere tall på Innlandsstatistikk
Du finner flere tall på sysselsetting og utvikling i folketall i din kommunene her på Innlandsstatistikk:
Sysselsatte
Folketall