Innlandet er Norges potetfylke Bildet er tatt av sbj04769 fra Pixabay

30. september er Potetens dag. Og skal dagen markeres noe sted, er Innlandet et godt sted å starte. Innlandet har lenge vært Norges største potetfylke. I 2025 kom 53,7 prosent av den norske potetavlingen herfra. Til sammen ble det produsert 207 400 tonn poteter i fylket.

Men det interessante er ikke bare hvor mye potet som dyrkes. Tallene viser også at måten vi produserer og bruker poteten på er i endring.

Færre produsenter, større potetareal

I 2020 var det 407 jordbruksbedrifter som dyrket potet i Innlandet. Fem år senere var antallet redusert til 371.

Potetarealet har gått motsatt vei. Fra 2020 til 2025 økte det med rundt åtte prosent. I 2025 ble det dyrket potet på 61 816 dekar i Innlandet.

Dermed dyrker hver produsent i gjennomsnitt potet på et større areal enn før. Gjennomsnittsarealet økte fra rundt 141 dekar per produsent i 2020 til 167 dekar i 2025.

(Kilder: SSB tabell 06462 og 08646)

Nesten hvert fjerde potetdekar ligger i Solør

Potetproduksjonen er også sterkt konsentrert geografisk. Særlig skiller Grue, Åsnes og Våler seg ut.

Til sammen står de tre Solør-kommunene for nesten halvparten av potetarealet i Innlandet. Ser vi hele landet under ett, er konsentrasjonen enda mer slående:

Nesten hvert fjerde dekar med potet i Norge ligger i Grue, Åsnes eller Våler.

Grue er Innlandets største potetkommune, med 11 607 dekar i 2025. Deretter følger Åsnes med 10 237 dekar og Våler med 7 017 dekar. Østre Toten og Sør-Odal følger på de neste plassene

Til sammen står de fem største potetkommunene for rundt to tredeler av potetarealet i Innlandet.

At Solør har blitt et tyngdepunkt for potetdyrking, henger blant annet sammen med naturforholdene. Langs Glomma er mye av jorda relativt sandholdig og lettdrevet, samtidig som regionen har et forholdsvis tørt og varmt klima og store, flate jordbruksarealer.

Men historien spiller også inn. Et stort produksjonsmiljø over tid har bidratt til kompetanse og til etablering av mottaks- og foredlingsanlegg. Det gjør det lettere for produsentene å få avsetning for potetene.

En god potetsesong

En av dem som dyrker potet i Innlandet, er Kaare Wilberg Arnesen i Heradsbygd sør for Elverum. Med om lag 700 dekar potet dyrker han potet på et areal som er mer enn fire ganger så stort som gjennomsnittet blant potetprodusentene i Innlandet, og er derfor en betydelig produsent. Han dyrker både matpotet som leveres til Hvebergsmoen og Bama, og industripotet til Hoff på Gjøvik.

For Arnesen har årets potetsesong vært god.

– Årets sesong og avling har vært god, og det ser kvaliteten også ut til å være.

Kaare Wilberg Arnesen er potetbonde i Heradsbygd

 Det skaper litt utfordringer med lagerkapasitet og kasser, men det er en utfordring man må ta med et smil når det er på grunn av store avlinger, sier Arnesen.

Han opplever også optimisme i næringen og interesse for poteten blant forbrukerne.

– Poteten er i vinden som aldri før. Jeg opplever at det er en optimisme i næringa, og interesse fra forbruker. Småpoteter møter yngre forbrukere og nye trender.

Fra kokepotet til pommes frites

Samtidig har måten vi bruker poteten på endret seg kraftig.

I 1979 tilsvarte tilgangen på vanlige matpoteter 62,5 kilo per person. I 2024 var den redusert til 17,8 kilo.

For poteter som går til bearbeiding, har utviklingen gått motsatt vei. Mengden økte fra 11,5 kilo per person i 1979 til 33,4 kilo i 2024.

Tallene betyr ikke at hver nordmann faktisk spiser disse mengdene. De viser matforsyningen på engrosnivå. Men utviklingen er tydelig: Den tradisjonelle matpoteten har fått mindre plass, mens stadig mer potet går til bearbeidede produkter som pommes frites og potetchips.

Men at vi spiser mindre kokt potet enn tidligere, betyr ikke at poteten har lite å bidra med ernæringsmessig.

Sissel Løkra er seniorrådgiver i Innlandet fylkeskommune, og skrev sin doktorgrad innen bioteknologi/matvitenskap med fokus på utvinning og funksjonelle egenskaper til potetproteiner Marit Tobias Strande

– Potet hører naturlig med i et sunt og variert kosthold. Ernæringsmessig slår den både hvit ris og vanlig pasta på flere områder. Den inneholder blant annet kostfiber, vitamin C og kalium, samtidig som den har færre kalorier per 100 gram, sier Sissel Løkra i Innlandet fylkeskommune.

Andelen som oppgir at de spiser kokte poteter daglig, har falt fra 42 prosent i 1989 til 4 prosent i 2023.

(Kilder: Helsedirektoratet)

Potetfylket i tall

• 53,7 % av den norske potetavlingen kom fra Innlandet i 2025
• 207 400 tonn poteter ble produsert i fylket
• 61 816 dekar ble brukt til potet
• 371 jordbruksbedrifter dyrket potet
• Nesten 1 av 4 norske potetdekar ligger i Grue, Åsnes eller Våler

(Kilder: SSB tabell 06462, 08646 og 13648.) 

Vil du vite mer?

Poteten har altså endret både produksjonsform og plass på tallerkenen. Men én ting er fortsatt som før: Skal vi lete etter den norske poteten, er Innlandet et godt sted å starte.

Vil du vite mer om jordbruket i Innlandet? Les mer på Jordbruket i Innlandet - Innlandsstatistikk