Mindre inntektsulikhet Stochfoto

I 2023 krympet inntektsforskjellene i Norge. Gini-koeffisienten, som brukes for å måle ulikhet i inntekt, falt fra 0,253 til 0,248. 

Dette er det laveste nivået på nesten ti år, siden 2014.

Husholdninger med lav og middels inntekt fikk den største inntektsøkningen, som skyldtes høyere lønninger, flere overføringer og renteinntekter.

Høy andel med lav inntekt

Til tross for den positive utviklingen, var andelen personer i Norge med lav inntekt fortsatt 10,9 prosent (EU-skala 60 prosent).

I likhet med landsbasis, har Innlandet hatt en stabil andel personer med lav inntekt. Andelen i 2023 lå på 11,8 prosent. Dette er en økning på 0,2 prosentpoeng fra 2022.

Kommunene i Innlandet med lavest andel personer med lav inntekt i 2023 er Lom, Os og Sør-Odal. Disse kommunene har en andel under 10 prosent. 

Bedring for eldre husholdninger

På landsbasis har eldre som bor alene eller sammen med partner fått det bedre, med en inntektsøkning på 4 prosent etter skatt. Andelen aleneboende minstepensjonister med lav inntekt gikk også ned, fra 73,4 prosent til 69,1 prosent. 

Tiltak rettet mot eldre gir positive resultater.

Inntektsvekst for flere husholdninger

2023 ble et år med god økonomisk vekst for mange norske husholdninger. Samlet sett økte husholdningenes inntekter med 2 prosent, selv etter at prisveksten på 5,5 prosent ble tatt med i beregningen. Dette er den kraftigste inntektsøkningen siden 2012.

Medianinntekten etter skatt for norske husholdninger var på 635 400 kroner i 2023. Økningen viser at flere husholdninger klarte å styrke sin økonomi til tross for høy inflasjon og økte levekostnader.

Median-månedslønnen for personer som arbeider i Innlandet lå på 48 950 kroner i 2023. Dette er noe under median-månedslønnen til de som jobber i Fastlands-Norge for øvrig, som lå på 52 500 i 2023.

Hvem i Norge opplevde størst vekst?

Eldre som bor alene eller i par uten barn fikk en inntektsøkning på 4 prosent. Dette skyldtes hovedsakelig høyere pensjoner og renteinntekter.

Enslige foreldre med små barn opplevde også en økende inntekt. Inntekten økte med 3,5 prosent, hovedsakelig på grunn av høyere lønninger og økt barnetrygd.

Se rapporten om Lavinntekt på Innlandsstatistikk for å se tallene for din kommune

Se også rapport om Lønn under Arbeidsliv

Konsekvenser av lavinntekt 

Oslo Met har nylig publisert en studie om sammenhengen mellom sosial ulikhet og inntekt.

Et viktig funn fra studien er at menn og kvinner som har hatt lav pensjonsgivende inntekt hele livet, har mye dårligere egenvurdert helse i eldre år enn andre. Forenklet sagt kan vi si at lav inntekt hele livet gir dårligere helse. Denne sammenhengen gjelder også om man har formue eller høy utdanning. 

Forskerne Marijke Veenstra og Marja Aartsen har brukt data fra NorLAG-studien og funnet at inntektsmønstre påvirker helsen i eldre år. De fant at én av fire kvinner og én av tre menn har hatt lav inntekt hele livet, og disse personene rapporterer dårligere helse enn de med høyere inntekt.

Les om studien på OsloMet sine nettsider