I Innlandet bor flest i byer eller tettsteder, men fylket er likevel det mest spredtbygde i Norge. Her bilde av Lom i Gudbrandsdalen Innlandet fylkeskommune/Frøydis Haug

Nesten fire av ti innbyggere i Innlandet bor utenfor byer og tettsteder. Ingen andre fylker har en så høy andel spredt bosetting. Det viser ferske tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Per 1.1.2026 bodde nesten 231 500 innlendingene i tettbygde strøk, mens om lag 148 000 bodde i spredtbygde områder. 

Det betyr at 61 % av befolkningen i fylket bor i tettbygde strøk, mot 83 % på landsbasis. 

Innlandet har dermed den høyeste andelen av befolkningen som bor i spredtbygde strøk blant alle fylker i Norge: 39 % av innlendingene bor utenfor tettstedene. I alle andre fylker er den andelen på under 30 %. 

Hvor bor befolkningen i din kommune?

Over 78 % av innbyggerne i Sør-Aurdal bor spredt, altså utenfor et tettsted. Det gjør kommunen til den mest rurale i Innlandet. Heretter følger:

• Grue (73 % bor spredt)
• Rendalen (73 % bor spredt) 
• Vestre Slidre (72 % bor spredt)

Dette står i kontrast til bykommuner som Gjøvik (21 % bor spredt), Lillehammer (12 % bor spredt) og Hamar (11 % bor spredt). 

Kommuner som Sel, Ringebu og Gran har en nesten jevn fordeling mellom tett og spredt bosetting.

Samlet har 44 av 46 kommuner i Innlandet en høyere andel av befolkningen i spredtbygde strøk enn landsgjennomsnittet.

Fagernes er vokst til over 2000 innbyggere

Innlandet har 98 tettsteder med store variasjoner i størrelse. Fra 201 innbyggere i det minste tettsted, Lismarka i Ringsaker, til over 30 600 innbyggere i fylkets mest folkerike tettsted, Hamar.

I fjor hadde Innlandet 20 tettsteder med mer enn 2000 innbyggere. I år har vi 21 tettsteder med mer 2000 innbyggere. Det skyldes at Fagernes nå er 2005 innbyggere. 

Flere bor i tettsteder enn før

Over tid har folkemengden i tettbygde strøk økt jevnt, mens folkemengden i spredtbygde strøk har vært synkende. Som ellers i landet skjer det en sentraliseringsprosess med flytting fra distriktene til mer sentrale områder. Dette viser seg ved vekst i byer og tettsteder, særlig de som ligger nær større byer. 

Samtidig ser vi av årets tall at folketallet i de spredtbygde strøkene i Innlandet nå har stabilisert seg, og det har ikke vært samme nedgangen som tidligere år. Fra 2025 til 2026 var det til og med en vekst på nesten 450 personer i de spredtbygde strøkene i Innlandet. Veksten i tettstedene var på nesten 1450 personer. 

I rapporten under ser du hvordan utviklingen har vært for Innlandet. Du finner utviklingen for din kommune på side 4 i rapporten. 

Flere kvinner enn menn flytter til tettstedene

Kvinner flytter i høyere grad enn menn fra de spredtbygde strøk. Siden 2020 har antallet kvinner i spredtbygde strøk sunket med nesten 2000 personer, som er en nedgang på 2,7 %. Til sammenligning har antallet menn gått ned med 1600 personer, en nedgang på 2 %.

Samtidig har antallet kvinner i tettbygde strøk økt med over 6000 (+5,4 %). Økningen i menn var på litt over 5500 (+5,2%). 

Utviklingen medfører en skjev kjønnsfordeling. I dag er det 6500 flere menn enn kvinner i spredtbygde strøk i Innlandet, mens det i tettbygde strøk er om lag 5600 flere kvinner enn menn (per 1.1.2026).

Dette kan ha betydning for både demografi og samfunnsutvikling i distriktene. Når kvinner i høyere grad flytter fra distriktene, kan det påvirke familiedannelse, arbeidsmarked og tjenestetilbud.

I figuren under kan du se hvordan utviklingen i kjønnsfordelingen etter tett- og spredtbygd strøk har vært i din kommune. På side 11 i rapporten finner du samlede tall for hele fylket.  

Tilstrømningen av ukrainske flyktninger kan ha påvirket kjønnsfordelingen i kommunene de siste årene. Per 1. januar 2026 var det registrert nesten 9000 flere kvinner enn mannlige ukrainere i Norge.

Regionsentrene trekker folk og arbeidsplasser

Det er ikke kun til de større byene sentraliseringen skjer. Vi ser det også fra utkantene i distrikta til bygde- eller regionsentra.

Ifølge en rapport fra NIBR (2021) har regionsentre stor betydning for regional utvikling. Et regionsenter er den største byen/tettstedet i senterkommunen til mindre bo- og arbeidsmarkedsregioner. Regionsentre har vanligvis viktige funksjoner og tjenester for et omland som går ut over en enkelt kommune.

I Innlandet er det fem små og mellomstore byer som er regionsenter:

• Hamar
• Lillehammer
• Gjøvik
• Elverum
• Kongsvinger

Samt åtte bygdebyer/småsenter som er senter i sine bo- og arbeidsmarkedsregioner:

• Flisa
• Koppang
• Tynset
• Innbygda
• Dombås
• Otta
• Vinstra
• Fagernes 

Det finnes også subregionsentre som for eksempel Brumunddal og Raufoss, som ligger tett på regionsentrene i henholdsvis Hamarregionen og Gjøvikregionen.

Omlandets betydning

Omlandet til regionsentrene spiller også en viktig rolle for verdiskaping og attraktivitet. Basisnæringene gir økonomiske ringvirkninger, og pendlingsmønstre viser gjensidig avhengighet mellom senter og omland.

Sentralitet påvirker hverdagen

Den geografiske spredningen har betydning for regional planlegging, tjenestetilbud og infrastruktur.

En sentralitetsindeks fra SSB (2024) viser hvor enkelt det er for innbyggerne å nå servicefunksjoner og arbeidsplasser. Skalaen går opp til 1000, som representerer høyest mulig sentralitet.

Kommunene i Innlandet er fordelt på sentralitetsklasser fra 2 til 6, der klasse 2 er mest sentral og klasse 6 minst sentral.

Den mest sentrale kommunen i Innlandet er Hamar, som tilhører klasse 2. Her bor nesten 9 % av Innlandets innbyggere. Her har innbyggerne kort vei til arbeidsplasser, utdanning og helsetjenester. 

De minst sentrale kommunene – i klasse 6 – inkluderer ti kommuner i Innlandet: Dovre, Engerdal, Folldal, Lesja, Lom, Os, Rendalen, Skjåk, Stor-Elvdal og Vang. Her bor om lag 5 % av Innlandets innbyggere.

Finn tallene for din kommune

Du finner alltid de nyeste folketallene for fylket og kommunene på Innlandsstatistikk.no.

Rapporten som er brukt i denne saken om tettsteder finner du nederst på denne siden:

Befolkningstall

Rapporten om sentralitetsindeksen finner du her:

Sentralitets- og distriktsindeksen

Om statistikken

Statistikken er hentet fra SSBs tabell 05212 og 04859 samt SSBs sentralitetsindeks.