Fagernes er et av 100 tettsteder i Innlandet Marit Thobiassen Strande

I 2024 bodde nesten 228 000 innlendingene i tettbygde strøk, mens om lag 148 000 bodde i spredtbygde områder.

Det betyr at 60 % av befolkningen i fylket bor i tettbygde strøk, mot 83 % på landsbasis. 

Innlandet har dermed den høyeste andelen av befolkningen som bor i spredtbygde strøk blant alle fylker i Norge:

Nesten 40 % av innlendingene bor utenfor tettstedene. I alle andre fylker er den andelen på under 30 %.  

Fra 11 % til 85 % i spredtbygde strøk

44 av Innlandets 46 kommuner har en høyere andel av befolkningen i spredtbygde strøk enn landsgjennomsnittet. 

Over 85 % av innbyggerne i Rendalen bor spredt. Det gjør kommunen til den mest rurale i Innlandet.

Flere andre distriktskommuner har en overvekt av innbyggere i spredtbygde strøk, blant annet Etnedal (83 %), Sør-Aurdal (78 %) og Grue (73 %). 

Dette står i kontrast til bykommuner som Gjøvik (22 %), Lillehammer (13 %) og Hamar (11 %). 

Kommuner som Åmot (51 %), Gran (50 %) og Vågå (49 %) har en jevn fordeling mellom tett og spredt bosetting.

Tilgang til servicefunksjoner og tjenestetilbud

Den geografiske spredningen i Innlandet har betydning for regional planlegging, tjenestetilbud og infrastruktur.

En sentralitetsindeks fra SSB (2024) viser hvor enkelt det er for innbyggerne å nå servicefunksjoner og arbeidsplasser. Skalaen går opp til 1000, som representerer høyest mulig sentralitet.

Kommunene i Innlandet er fordelt på sentralitetsklasser fra 2 til 6, der klasse 2 er mest sentral og klasse 6 minst sentral.

Den mest sentrale kommunen i Innlandet er Hamar, som tilhører klasse 2. Her har innbyggerne kort vei til arbeidsplasser, utdanning og helsetjenester. De minst sentrale kommunene – i klasse 6 – inkluderer ti kommuner i Innlandet, blant annet Engerdal, Folldal, Rendalen, Skjåk, Lom og Lesja. 

100 tettsteder i Innlandet

Innlandet har 100 tettsteder med store variasjoner i størrelse. Fra 201 innbyggere i det minste tettsted, Lismarka i Ringsaker, til over 30 000 innbyggere i fylkets mest folkerike tettsted, Hamar.

Over tid har folkemengden i tettbygde strøk økt jevnt, mens folkemengden i spredtbygde strøk har vært svakt synkende. Som ellers i landet skjer det en sentraliseringsprosess med flytting fra distriktene til mer sentrale områder. Dette viser seg ved vekst i byer og tettsteder, særlig de som ligger nær større byer.

I rapporten under ser du hvordan utviklingen har vært for Innlandet. Du finner utviklingen for din kommune på side 4 i rapporten. 

Regionsentrenes rolle i regional utvikling

Det er ikke kun til de større byene sentraliseringen skjer, vi ser det også fra utkantene i distrikta til bygde- eller regionsentra.

Ifølge en rapport fra NIBR (2021) har regionsentre stor betydning for regional utvikling. Et regionsenter er den største byen/tettstedet i senterkommunen til mindre bo- og arbeidsmarkedsregioner. Regionsentre har vanligvis viktige funksjoner og tjenester for et omland som går ut over en enkelt kommune.

I Innlandet er det fem små og mellomstore byer som er regionsenter:

• Hamar
• Lillehammer
• Gjøvik
• Elverum
• Kongsvinger

Samt åtte bygdebyer/småsenter som er senter i sine bo- og arbeidsmarkedsregioner:

• Flisa
• Koppang
• Tynset
• Innbygda
• Dombås
• Otta
• Vinstra
• Fagernes 

Det finnes også subregionsentre som for eksempel Brumunddal og Raufoss, som ligger tett på regionsentrene i henholdsvis Hamarregionen og Gjøvikregionen.

Omlandets betydning

Omlandet til regionsentrene spiller også en viktig rolle for verdiskaping og attraktivitet. Basisnæringene gir økonomiske ringvirkninger, og pendlingsmønstre viser gjensidig avhengighet mellom senter og omland.

Kvinner flytter fra bygda

I 2024 var det nesten 6500 flere menn enn kvinner i spredtbygde strøk i Innlandet, mens det i tettbygde strøk var om lag 5500 flere kvinner enn menn.

Vi ser en utvikling hvor kvinner i fylket i høyere grad flytter fra spredtbygde strøk. Siden 2020 har antallet kvinner i spredtbygde strøk sunket med over 1600 personer – en nedgang på 2,2 %. Til sammenligning har antallet menn gått ned med 1300 personer, en nedgang på 1,7 %.

Samtidig har antallet kvinner i tettbygde strøk økt med over 4200 (+3,8 %). Økningen i menn var på litt over 3700 (+3,5%). 

Det kan tyde på at kvinner i enda større grad enn menn flytter fra bygda til tettstedene. Dette kan ha betydning for både demografi og samfunnsutvikling i distriktene. Når kvinner i høyere grad flytter, kan det påvirke familiedannelse, arbeidsmarked og tjenestetilbud.

I figuren under kan du se hvordan utviklingen i kjønnsfordelingen etter tett- og spredtbygd strøk har vært i din kommune. På side 11 i rapporten finner du samlede tall for hele fylket.  

Tilstrømningen av ukrainske flyktninger kan også ha påvirket kjønnsfordelingen i kommunene de siste årene. Per 1. januar 2025 var det registrert om lag 800 flere kvinner enn mannlige ukrainere bosatt i Innlandet med botid i Norge under 3 år (2792 menn mot 3588 kvinner).

Finn tallene for din kommune

Du finner alltid de nyeste folketallene for fylket og kommunene på Innlandsstatistikk.no.

Rapporten som er brukt i denne saken om tettsteder finner du nederst på denne siden:

Befolkningstall

Rapporten om sentralitetsindeksen finner du her:

Sentralitets- og distriktsindeksen

Om statistikken

Statistikken er hentet fra SSBs tabell 05212 og 04859 samt SSBs sentralitetsindeks.