85 % av 17-åringene kan svømme i Innlandet.
Mostphotos
Hvert år publiserer Folkehelseinstituttet (FHI) folkehelseprofiler og oppvekstprofiler for kommuner og fylker. Profilene gir en samlet oversikt over helsetilstand, levekår og oppvekstvilkår, og er et sentralt verktøy i kommunenes arbeid med forebygging, planlegging og utvikling av tjenester.
Folkehelseprofilen for Innlandet 2026 viser flere områder der fylket kommer godt ut sammenlignet med resten av landet, som du kan lese om her.
God luftkvalitet i Innlandet
Profilen viser at Innlandet har lavere nivåer av luftforurensning fra svevestøv enn landet samlet sett.
Fint svevestøv er den type luftforurensning vi har mest kunnskap om når det gjelder helseeffekter. Det kan både forårsake sykdom og føre til for tidlig død. Svevestøv kan føre til forverring av eksisterende sykdommer som astma, KOLS, lungebetennelse, hjerteinfarkt og slag. Det er også den miljøfaktoren som i størst grad har vært knyttet til for tidlig død i Norge og på verdensbasis (Kilde: FHI).
God luftkvalitet har altså stor betydning for helsen og det lave nivået av luftforurensning kan bidra til bedre livskvalitet i befolkningen og er et viktig miljø- og folkehelsefortrinn for fylket.
Mange unge kan svømme
Blant unge peker noen indikatorer også i en gunstig retning. I Innlandet kan 85 % av 17-åringene svømme 200 meter. Det er en litt høyere andel enn i Norge, hvor snittet er 84 %.
Svømmeferdigheter er viktig både for sikkerhet, mestring og deltakelse i fysisk aktivitet, og resultatet indikerer gode forutsetninger for en aktiv fritid blant ungdom i fylket.
Dårlige svømmeferdigheter er en risikofaktor for å omkomme i drukningsulykker og undersøkelser tyder på at svømmeferdighetene til norske barn generelt er mangelfulle. Å kunne svømme minst 200 meter er minstekravet for svømmedyktighet. Barn av innvandrere fra ikke-europeiske land er betydelig dårligere til å svømme enn etnisk norske barn og er mer avhengig av å få svømmeopplæring i skolen (Kilde: FHI).
Færre nye tilfeller av hudkreft enn i Norge
Innlandet har lavere forekomst av nye tilfeller av hudkreft enn landsgjennomsnittet. I 2024 var det 84 nye tilfeller av hudkreft i Innlandet, mot 109 tilfeller per 100 000 innbyggere i Norge.
Men vi ser også at det har vært en økning i antall nye tilfeller av hudkreft i Innlandet i 2024, så det er fortsatt svært viktig med forebyggende arbeid.
Hovedårsaken til hudkreft er solstråling mot ubeskyttet hud og langvarig eksponering for vær og vind.
Hudkreft er den tredje største kreftformen for menn og den fjerde største for kvinner i Norge. Fordi vi blir eldre i befolkningen, går antall hudkrefttilfeller opp. Forekomsten av hudkreft har fordoblet seg de siste 10 årene (Kilde: FHI).
Resultatet for Innlandet kan blant annet henge sammen med klimatiske forhold og levevaner, og gir et godt utgangspunkt for videre forebyggende arbeid.
Folkehelseprofilene gir viktig kunnskap
Folkehelseprofilene omfatter tema som demografi, levevaner, sykdom, miljø og sosiale forhold. Hvert år har profilene ett tema og i år er det spesiell vekt på hva arbeid betyr for helsa.
Profilene presenteres med fargekoder som gjør det enkelt å sammenligne egen kommune eller fylke med landsgjennomsnittet. Grønn prikk viser at nivået er bedre enn landssnittet, gul prikk viser at det er på nivå med snittet, mens rød prikk indikerer et høyere utfordringsnivå.
På side 4 i profilen finner du folkehelsebarometeret for din kommune. Her er hver av de 34 nøkkelindikatorene merket med rød, grønn eller gul prikk basert på hvordan kommunens verdi ligger an i forhold til landsverdien.
Kommunens verdi er rød hvis den ligger signifikant dårligere an enn landet, grønn hvis den ligger bedre an enn landet og gul hvis man ikke med sikkerhet kan si om den ligger dårligere eller bedre an enn landet.
Fargene på prikkene i folkehelsebarometeret er et godt utgangspunkt. For å vurdere situasjonen i kommunen kan du stille deg selv spørsmålene som følger:
Er det noen varsellamper i form av røde symboler?
Lyser det noen varsellamper i folkehelseprofilens barometer? Er det noen nøkkeltall som er merket med rødt symbol? I så fall kan det være lurt å undersøke disse nærmere.
Er det skjulte utfordringer bak grønne symboler?
Også bak grønne symboler (prikker) kan det skjule seg folkehelseutfordringer for kommunen. Gjennomføring i videregående opplæring er eksempel på et område hvor landsnivået ikke ligger på et ønsket nivå. For disse indikatorene kan kommuner som ligger bedre an enn landet, ha en utfordring selv om de har grønt symbol.
Det er da viktig å se på nivået i seg selv og ikke kun sammenliknet med landet. For eksempel: «Er vi fornøyde med at nivået på gjennomføring i videregående opplæring ligger på 75 prosent i vår kommune?».
Den hvite liggende søylen helt ytterst til høyre i folkehelsebarometeret viser verdiområdet for de ti beste kommunene i landet. For kommuner med mange grønne prikker kan dette nivået være noe å strekke seg etter. Nivået viser potensialet for hva som kan være mulig å oppnå.
Peker relaterte indikatorer i samme retning?
Videre kan en stille seg spørsmålet: Peker relaterte indikatorer i samme retning? Eksempel på relaterte indikatorer er hjerte- og karsykdom i primærhelsetjenesten og andel som er behandlet i sykehus for og/ eller døde av hjerte- og karsykdom. Hvis disse peker i samme negative retning, kan det være en pekepinn på at kommunen har en folkehelseutfordring knyttet til hjerte- og karsykdom.
Man kan si at jo flere funn som peker i samme retning, jo sikrere kan en være på at dette representerer en reell utfordring. I statistikkbanken kan man finne flere relaterte indikatorer.
Man skal likevel være oppmerksom på at indikatorene i folkehelseprofilen og i statikkbanken kan være påvirket av lokale forhold. For eksempel kan tilbud og tilgjengelighet av helsetjenester påvirke antallet som søker hjelp og antallet som behandles. Det innebærer at hvis kommunens innbyggere har god tilgang til konsultasjoner hos lege, kan det påvirke statistikken fra primærhelsetjenesten. I en kommune med dårlig tilbud vil andelen som oppsøker lege kanskje være lavere, selv om antallet som trenger hjelp er like stort. Derfor må man tolke indikatorene i lys av lokalkunnskap.
Kilde: Helsedirektoratet
Oppvekstprofilene gir kunnskap om barn og unges levekår
Oppvekstprofilene har et særskilt søkelys på barn og unge, og viser indikatorer knyttet til oppvekstmiljø, familieøkonomi, skole, trivsel, levevaner og psykisk helse. Oppvekstprofilene gir kommunene et helhetlig bilde av hvordan barn og unge har det lokalt. Tema for årets profiler er ungdom og rusmidler.
Gjennom enkle indikatorer og tydelige fargekoder gjør profilene det lettere å identifisere både styrker og utfordringer i oppvekstmiljøet. Profilene gir dermed et godt grunnlag for tidlig innsats og forebyggende arbeid.
Viktig verktøy i kommunenes planarbeid
Både folkehelse- og oppvekstprofilene kan brukes i arbeidet med kommuneplaner, temaplaner og oversiktsdokumenter etter folkehelseloven. Sammen med lokal kunnskap bidrar profilene til mer kunnskapsbaserte prioriteringer innen barnehage, skole, helsetjenester og fritidstilbud.
Både folkehelseprofilene og oppvekstprofilene gir kommunene et viktig grunnlag for å styrke arbeidet med gode, trygge og helsefremmende lokalsamfunn.
Finn folkehelse- og oppvekstprofilen på nettsidene til Folkehelseinstituttet og finn svar på hvordan det står til i din kommune:
Last ned folkehelse- eller oppvekstprofil
Ny statistikkbank
Statistikkbanken Folkehelsestatistikk er folkehelseprofilenes tilhørende statistikkbank. Den er nylig blitt lansert og erstatter det som tidligere het Kommunehelsa og Norgeshelsa.
Statistikkbanken Folkehelsestatistikk finner du her
I statistikkbanken finner du de samme indikatorene som i profilene, i tillegg til mange flere. Hvis du i årets folkehelseprofil savner en indikator fra en tidligere profil, vil du finne den igjen i statistikkbanken, og da oppdatert med nye årganger.
Se også på utviklingen over tid
Et spørsmål som kanskje dukker opp etter at du har studert folkehelseprofilen for din kommune er: Hvordan har utviklingen vært over tid?
I profilen ser du ikke om det har vært en positiv eller negativ utvikling. Noen ville kanskje sagt at man kan sammenligne årets profil med tidligere profiler, men det bør du ikke gjøre. Definisjoner og utgangspunktet for statistikken kan endres fra ett år til et annet, derfor skal du ikke sammenligne profiler fra ett år med et annet år.
I statistikkbanken kan du derimot se hvordan utviklingen har vært over tid. Dersom det har skjedd endringer i definisjoner, vil tallene i statistikkbanken være oppdatert også bakover i tid.
Indikatornavnene i folkehelseprofilene (på side 4 i profilene) er klikkbare og går til figurer i statistikkbanken som viser utvikling over tid.
I statistikkbanken kan du se om kommunen er inne i en synkende eller stigende trend. Om utviklingen går i rett eller gal retning, kan være like viktig informasjon som nivået ett bestemt år.
Finn mer innhold om helse og livskvalitet på Innlandsstatistikk
På Innlandsstatistikk finner du lenker til relevant kunnskap som disse folkehelseprofilene. Du finner også data, som kun finnes hos oss. Det gjelder blant annet resultatene fra Folkehelseundersøkelsen for Innlandet og våre kommuner.
Gå til våre temasider om helse og livskvalitet.