Observasjoner viser allerede fem uker kortere snøsesong i Nord-Odal siden 1901
Mostafa Pourbayat
Nye fylkesvise klimaprofiler
Nye fylkesvise klimaprofiler er lansert som del av den oppdaterte rapporten Klima i Norge – Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning 2025. For Innlandet viser framskrivningene blant annet mer nedbør og styrtregn, kortere snøsesong og økt risiko for flom og skred. Profilene gir et viktig grunnlag for planlegging av et klima i endring
Et klima i endring
Innlandet har i dag kalde vintre, varme somre og store forskjeller i nedbør. I Skjåk faller det rundt 300 millimeter nedbør i året, mens deler av sørøst får omtrent 700 millimeter. Disse forholdene er i ferd med å endre seg.
Klimaprofilen for Innlandet viser at årstemperaturen kan øke med rundt 3 °C, med størst økning om vinteren (+4 °C).
Sommertemperaturen stiger med omtrent 3 °C, og det blir over 20 flere dager der middeltemperaturen overstiger 20 grader.
Samtidig blir vekstsesongen 1–2 måneder lengre, mens vintersesongen blir 1,5 måneder kortere.
Hovedfunn for Innlandet
Mer nedbør: Årsnedbøren ventes å øke med rundt 15 %. Om vinter og høst kan økningen bli 20 %.
Flere kraftige regnbyger: Døgn med svært kraftig nedbør får 15 % mer nedbør, og antall døgn med minst 20 mm øker med tre i året.
Kortere snøsesong: Observasjoner viser allerede fem uker kortere snøsesong i Nord-Odal siden 1901. Framover kan sesongen bli to måneder kortere i gjennomsnitt.
Mer flom og skred: Økt nedbørmengde gir høyere risiko. Årsvannføringen har allerede økt med 5 %, og kan stige ytterligere 15 %.
Større risiko for tørke om sommeren: Flere perioder med lite nedbør og høy fordampning gir utfordringer for skog, vannforsyning og landbruk.
Konsekvenser for samfunn og næringer
Klimaendringene vil merkes tydelig i Innlandet. Hyppigere styrtregn og våtere årstider øker belastningen på veier, jernbane og vann- og avløpssystemer. Kommuner kan få flere hendelser der kummer og bekker ikke tar unna vannet, og der erosjon skader både nærmiljø og infrastruktur.
For landbruket gir lengre vekstsesong flere muligheter, men samtidig større risiko. Mer nedbør om våren kan forsinke jordarbeiding og såing, mens tørkeperioder om sommeren kan redusere avlinger og øke behovet for vanning. Skogbruket påvirkes både av tørke, vind og større fare for skogbrann.
Reiseliv og friluftsliv får også endrede rammer. Vintrene blir mer ustabile, og snømangel i lavlandet kan gi kortere sesonger for både skiløyper, skianlegg og arrangementer.
Klimaet blir både varmere og mer variabelt. Flere raske skifter mellom kulde, varme, regn og tørt vær gjør planleggingen mer krevende, og øker behovet for robuste løsninger og god beredskap.
Nye tiltak bør bygges for fremtidens belastning. Det anbefales fra Norsk Klimaservicesenter å bruke såkalte klimapåslag i planleggingen. Klimapåslag innebærer å legge inn ekstra sikkerhetsmarginer i dimensjonering, slik at anleggene bygges for fremtidens klima. Det kan for eksempel innebære å planlegge for større dreneringskapasitet, bredere flomsoner eller sterkere fundamenter.
Fra både Regional plan for samfunnssikkerhet og de statlige planretningslinjene for klima og energi kan vi se at det vises til behovet for å:
- sikre det som er nødvendig
- forebygge der vi kan
- planlegge for et klima i endring – uten å bygge mer og hardere enn nødvendig
Flomsikring skal derfor bare etableres der risikoen er betydelig. I tråd med statlige føringer skal tiltak alltid vurderes om kan være naturbaserte løsninger først, siden tradisjonell steinsetting og harde inngrep kan gi økte problemer lenger ned i vassdraget.
Utfordringene som beskrives i klimaprofilen for Innlandet harmonerer med føringer i flere regionale planer og kunnskapsgrunnlaget for Innlandsstrategien:
Les hele fylkesprofilen for Innlandet hos Norsk Klimaservicesenter
Kilder