Inkluderende fritid handler om å fjerne hindringer som kan gjøre det vanskelig for barn og unge å bli med på aktiviteter. Artem Podrez

Muligheten til å delta i fritidsaktiviteter skal ikke avhenge av familiens økonomi, bosted eller tilgang på utstyr. Likevel viser en ny kartlegging at arbeidet med å sikre inkludering varierer betydelig mellom kommunene i Innlandet.

Samtidig ser vi at mange kommuner har kommet langt i arbeidet med å redusere barrierer for deltakelse. Utlånsordninger for fritidsutstyr er blitt vanlig, flere kommuner tilbyr økonomisk støtte til fritidsaktiviteter, og mange arbeider aktivt for å involvere barn og unge i beslutninger som angår dem. 

Hva er inkluderende fritid?

Inkluderende fritid handler om å fjerne hindringer som kan gjøre det vanskelig for barn og unge å bli med på aktiviteter. Det kan være alt fra økonomiske barrierer og manglende utstyr til møteplasser som ikke er universelt utformet. 

Arbeidet bygger på Fritidserklæringen, som ble signert av stat, kommune og frivillighet i 2016, og re-signert i 2022. Den har som mål at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal ha mulighet til å delta jevnlig i minst én organisert fritidsaktivitet sammen med andre barn.

Store forskjeller mellom kommunene

Kommunenes samlede poengskår i ALLEMED-kartleggingen varierer fra 5 til 85 poeng.

Høyest skår har Østre Toten med 85 poeng. Deretter følger Tynset og Løten med 81 poeng, mens Gran og Stange begge har 79 poeng. 

Poengskåren sier noe om hvor mange av tiltakene og arbeidsmåtene for en inkluderende fritid som kommunen har på plass. Kommuner med høy skår kjennetegnes ofte av at de kombinerer flere tiltak samtidig, blant annet støtteordninger, samarbeid med frivilligheten, utlånsordninger og rutiner for å identifisere barn og unge som står i fare for å falle utenfor.

Utlånsordninger har blitt en del av normalen

Et av de tydeligste funnene i kartleggingen er den sterke utbredelsen av utlånsordninger for fritidsutstyr.

Nesten alle kommunene oppgir at de har en slik ordning. Fire kommuner, Nord-Odal, Åmot, Sør-Fron og Lesja, sier de ikke har en slik ordning, men arbeider med å etablere en. Ingen kommuner svarer at de verken har eller planlegger utlånsordninger.

Ordningene gjør det mulig å låne blant annet ski, sykler, skøyter og annet fritidsutstyr uten kostnader. For mange familier kan dette være avgjørende for at barn og unge får mulighet til å delta på lik linje med andre.

Utviklingen tyder på at utlånsordninger nå har blitt et sentralt virkemiddel i kommunenes inkluderingsarbeid.

Mange mangler fortsatt oversikt over tilbudene

Mens utlånsordninger er blitt utbredt, viser kartleggingen at flere kommuner fortsatt mangler en samlet oversikt over aktivitetstilbudene sine.

Bare 15 kommuner oppgir at de har en oppdatert oversikt over fritidstilbudene for barn og unge. Samtidig svarer 16 kommuner at de arbeider med å utvikle en slik oversikt, mens 14 kommuner fortsatt ikke har dette på plass.

Manglende oversikt kan gjøre det vanskeligere for både barn, foreldre og kommunale tjenester å finne fram til aktuelle aktiviteter. For familier som er nye i kommunen eller har begrenset kjennskap til organisasjonslivet, kan dette utgjøre en barriere i seg selv.

Økonomisk støtte varierer mellom kommunene

Kartleggingen viser også at kommunene tilbyr ulike former for økonomisk støtte til deltakelse i fritidsaktiviteter.

Totalt oppgir 27 kommuner at de har minst én støtteordning som kan bidra til å redusere kostnadene ved deltakelse, mens 17 kommuner ikke har slike ordninger.

Støtten kan blant annet omfatte dekning av medlemsavgifter, treningsavgifter, aktivitetsavgifter eller andre kostnader som kan gjøre det vanskelig å delta.

Resultatene viser at mulighetene for økonomisk hjelp varierer betydelig mellom kommunene.

Barn og unge blir oftere hørt

Et positivt funn er at mange kommuner har etablert rutiner for medvirkning fra barn og unge.

24 kommuner oppgir at de har slike rutiner på plass, mens 10 kommuner arbeider med å utvikle dem. Ni kommuner oppgir at de ikke har etablerte rutiner for medvirkning.

Å involvere barn og unge i utviklingen av fritidstilbudene kan bidra til at aktivitetene treffer behovene og interessene deres bedre. Samtidig kan det gjøre det lettere å identifisere barrierer som voksne ikke nødvendigvis ser.

Frivillighetspolitikken henger etter

Frivillighetspolitikk er fortsatt er et område hvor mange kommuner har et forbedringspotensial.

Bare et mindretall av kommunene oppgir at de har en vedtatt frivillighetspolitikk. Flere kommuner arbeider med å utvikle en slik politikk, mens mange fortsatt ikke har dette på plass.

En frivillighetspolitikk kan bidra til å tydeliggjøre samarbeidet mellom kommunen og frivillige lag og organisasjoner, som ofte spiller en nøkkelrolle i arbeidet med å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter.

Frivillighetsstrategi for Innlandet

Fylkestinget i Innlandet har vedtatt en frivillighetsstrategi.

Formålet er å mobilisere aktører i Innlandet på tvers av fagområder. Samtidig skal strategien synliggjøre utfordringer og behov i frivillighetsfeltet og vise hvilken betydning frivilligheten spiller i samfunnsutviklingen, både for den enkelte og for samfunnet som helhet.

Frivilighetsstrategien for Innlandet 2026-2034

Viktig for gode oppvekstvilkår

Fritidsaktiviteter handler om langt mer enn treninger, øvelser og arrangementer. De gir barn og unge mulighet til å bygge vennskap, oppleve mestring og bli en del av et fellesskap.

ALLEMED-kartleggingen viser at kommunene i Innlandet arbeider aktivt for å redusere barrierene for deltakelse. Samtidig viser resultatene at det fortsatt er store forskjeller mellom kommunene i hvor omfattende og systematisk dette arbeidet er.

At utlånsordninger nå er blitt nærmest standard, er et tydelig tegn på utvikling. Kartleggingene viser imidlertid også at mange kommuner fortsatt har et stykke igjen når det gjelder økonomiske støtteordninger, oversikt over fritidstilbud og langsiktig forankring av inkluderingsarbeidet.

Målet er likevel det samme over hele Innlandet: at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i fritidsfellesskapet, uavhengig av familiens økonomi og bakgrunn.

Tiltak for inkluderende fritid

For å skape mer inkluderende fritidsmuligheter kan kommunene bruke flere konkrete tiltak:

• Fritidskort, fritidskasser og andre støtteordninger bidrar økonomisk. 
• Utstyrssentraler gjør det mulig å låne sports- og friluftsutstyr gratis. 
• Aktivitetsguider er frivillige som hjelper barn og unge med å finne aktiviteter som passer for dem. 

Innlandet fylkeskommune ved seksjon kunst og kultur, tilbyr ungdomskulturordningen UngINN. UngINN gis til ungdom mellom 13 og 21 år med bostedsadresse i Innlandet. Ordningen gir ungdom lavere pris på billetter til kulturopplevelser og i svømmehaller i Innlandet. Ungdom kan bestille UngINN gratis og mottar et digitalt UngINN-kort som må vises sammen med legitimasjon. 

Ordningen er særdeles populær og eneste av sitt slag i landet. Over 70 % av ungdommene i Innlandet benytter seg av UngINN. I 2025 ble det solgt nærmere 32 000 billetter med UngINN. 

Les om UngInn.

Det finnes også en tilskuddsordning hvor kommuner kan søke om tilskudd til arbeid for å bedre livskvaliteten, folkehelsen og redusere sosiale helseforskjeller.

Les om tilskudd til arbeid med folkehelse og livskvalitet i Innlandet. 

Godt samarbeid mellom tjenester, kommuner og frivilligheten, og ikke minst å involvere barn og unge selv, trekkes fram som avgjørende for å lykkes med inkluderende fritid. 

Finn alle svarene for din kommune

Du finner alle resultatene for undersøkelsen på inkluderendefritid.no.

På Innlandsstatistikk har vi også et tema med flere tall for inkludering: 

Inkludering