6 av 10 personer med nedsatt funksjonsevne er utenfor jobb

Tall viser at de har dårlige levekår på en rekke områder.

De med nedsatt funksjonsevne har dårligere levekår på en rekke områder. Foto fra Pexels.com

Hvert år markeres FNs Internasjonale dag for mennesker med nedsatt funksjonsevne den 3. desember. Dagen handler om rettigheter, håp og kampen for et liv med verdighet for 80 000 mennesker i Innlandet.

Personene med nedsatt funksjonsevne utgjør 15–17 % av fylkets befolkning. Dette inkluderer både barn, voksne og eldre med ulike typer funksjonsnedsettelser – som bevegelseshemming, sansetap, psykososiale utfordringer og kognitive vansker (kilde: Folkehelseoversikt for Innlandet for 2024–2028)

Funksjonshemmede i Innlandet står overfor en rekke levekårsutfordringer som krever politisk oppmerksomhet og målrettede tiltak. Oppdatert statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB), NAV og organisasjoner som Uloba og FFO gir et nyansert bilde av situasjonen:

Trang økonomi

1 av 4 funksjonshemmede har ytelser fra folketrygden som hovedinntektskilde, og 18 % opplever økonomiske vansker med å få endene til å møtes. Personer med funksjonsnedsettelser har lavere inntekt enn befolkningen sett under ett (kilde: SSB).

Vi ser også at andelen personer med lav inntekt blant mottakere av ulike tjenester og ytelser har økt i perioden 2017–2023. Økningen er særlig fremtredende blant uføretrygdede, hvor andelen med inntekt under lavinntektsgrensen steg fra 12 % i 2017 til 17 % i 2023. Utviklingen er i tråd med tidligere analyser av inntektsnivået blant uføre.

Dårligere boforhold

5,5 % av hjelpemiddelbrukere i Innlandet bor trangt og 18 % leier bolig. Blant uføre er andelen som leier hele 27 %, mot 23 % i den øvrige befolkningen.

Manglende mulighet til å eie bolig kan være et tegn på økonomiske utfordringer blant funksjonshemmede, da leie ofte blir den eneste realistiske løsningen når inntekten er lav eller uforutsigbar.

For personer med funksjonsnedsettelser kan det å stå uten mulighet til å eie bolig være ekstra sårbart. Mange har lavere inntekt på grunn av redusert arbeidsevne eller uføretrygd, noe som gjør det vanskelig å spare eller investere.

Når man leier, går store deler av inntekten til husleie uten å bygge egenkapital. Dette gir mindre økonomisk trygghet og færre muligheter til å ta del i verdistigningen på boligmarkedet. Over tid kan dette forsterke økonomiske forskjeller og øke risikoen for fattigdom, fordi bolig ofte er den største kilden til formue i Norge.

I tillegg kan funksjonshemmede ha behov for tilpasninger i boligen, som er enklere å gjennomføre når man eier, men vanskelig i leieboliger

Drømmen om jobb er for mange fortsatt uoppnåelig

Bare 43 % av personer med nedsatt funksjonsevne er sysselsatt, mot 74 % i befolkningen generelt. I Innlandet står nær 50 000 personer utenfor arbeidslivet, samtidig som det er stort behov for arbeidskraft innen helse, bygg og IKT.

Mange ønsker å jobbe hvis de får mulighet, tilrettelegging eller riktig type jobbutforming. Ved å ta inn flere funksjonshemmede i arbeid, kan man oppnå 27 milliarder kroner i samfunnsøkonomisk gevinst over 10 år (Kilde: Deltakelse i arbeidslivet | Bufdir)

Ensomhet som ikke synes

Uføre bor i større grad alene. Det kan bidra til ensomhet og redusert livskvalitet. I en undersøkelse svarte rundt halvparten av funksjonshemmede at de opplever sosial isolasjon, og mange må klage på vedtak for å få tilstrekkelig assistance (Kilde: Livskvalitetundersøkelse fra SSB)

Manglende tilgang på BPA-tjenester (brukerstyrt personlig assistanse) begrenser frihet og deltakelse. Tilgangen til BPA-tjenester er fortsatt begrenset. Kun 1,6 % av innbyggerne med helse- og omsorgstjenester i eget hjem hadde BPA ved utgangen av 2024 (Kilde: Tilstandskartleggingen 2025 - Uloba).

Barrierer stjeler fremtiden

Bufdir og FFO fremhever at funksjonshemmede fortsatt møter barrierer i utdanning og samfunnsdeltakelse. 64% av funksjonshemmede har grunnskole som høyeste utdanning, og kun 36% fullfører videregående.

Udir anslår at i grunnskolen får rundt 8 % av elevene spesialundervisning. Innlandet ligger lavere enn nasjonalt nivå. Det kan være et tegn på at fylket har gode muligheter for inkludering i ordinær undervisning, men også skyldes at det er for få tilrettelagte tilbud for de med behov. 3,9 % av elever i videregående opplæring i Innlandet får spesialundervisning eller individuelt tilrettelagt opplæring (Kilde: Spesialundervisning | udir.no)

Mange elever med spesialundervisning får dette utenfor ordinær klasse. I noen tilfeller kan det skyldes at den ordinære grunnskole ikke er tilgjengelige for de med særlige behov. 80 % av grunnskolene i Norge er ikke tilgjengelige for funksjonshemmede.

Når vi tilrettelegger fysiske omgivelser, digitale løsninger og tjenester slik at de kan brukes av alle, uavhengig av funksjonsevne, sikrer vi like muligheter for deltagelse i samfunnet. For personer med nedsatt funksjonsevne er universell utforming en forutsetning for å kunne delta på lik linje med andre. Samtidig gir det fordeler for alle – bedre tilgjengelighet, enklere bruk og mer inkluderende løsninger. Universell utforming er bra for alle, men nødvendig for noen.

Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser for å oppnå et inkluderende samfunn med likestilling og deltakelse for alle.

Les mer om universell utforming hos Norges Handikapforbund.

Vi må inkludere flere

Inkludering av flere i arbeidslivet er viktig, ikke bare for dem som utestenges, men for samfunnet generelt. Arbeidsgivere trenger arbeidskraften og kompetansen som funksjonshemmede kan bidra med. Mer mangfold i arbeidsstokken kan bidra til innovasjon og mer treffsikker tjenesteproduksjon.

“Likestilt arbeidsliv” er en satsing som skal bidra til at flere kommer I arbeid. Formålet er å gjøre det enklere for virksomheter i privat og offentlig sektor å drive en aktiv og systematisk innsats for mangfold, inkludering og likestilling. I Innlandet er det flere aktører som har begynt å jobbe med dette.

Les mer om Likestilt arbeidsliv på Innlandet fylkeskommunes nettsider.

ESIRA (Enhancing Social Innovation In Rural Areas) er en annen relevant satsing, hvor formålet er å skape bedre inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne i Innlandet. ESIRA er et EU-finansiert prosjekt, som piloteres i Kongsvingerregionen. Det er Universitetet i Innlandet/ Østlandsforskning (INN/ØF) og Innlandet fylkeskommune som driver prosjektet i Norge.

Gjennom prosjektet utvikles det innovasjonsideer som skal bidra til bedre inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne.

INN/ØF driver følgeforskning og skriver vitenskapelige rapporter om temaet. Den første rapporten fra INN/ØF handler om sosial ekskludering i Innlandet og Kongsvingerregionen.

Les rapporten om sosial ekskludering i Innlandet og Kongsvingerregionen.

Finn flere tall om inkludering I Innlandet

På Innlandsstatistikk har vi et eget tema om inkludering. Det finnes lite tall om personer med nedsatt funksjonsevne på fylkes- og kommunenivå, men du finner en rekke andre statistikkrapporter med tall for inkluderingen i Innlandet:

Inkludering