Innvandring

Innvandring, nasjonale minoriteter og urbefolkning bidrar til mangfold 

Ulike individer, grupperinger og samfunn har lenge bidratt til å sette sitt preg på Innlandet.  

Fra jernalderen har det vært både en norrøn og sørsamisk befolkning, og Innlandet har vært og er et grenseområde med mangfold.

Også i dag har Innlandet en sørsamisk urbefolkning og skogfinner, romanifolket/tatere og jøder som tre av fem nasjonale minoriteter. Etter hvert har det også kommet mange innbyggere som er innvandrere og flyktninger. 

Vekst på grunn av innvandring

Innlandet har hatt en befolkningsvekst fra 1990 til 2023, men uten innvandrere hadde vi hatt en nedgang i folketallet.

Vi har tidenes laveste fruktbarhetstall og mors alder ved første fødsel går opp. Antall kvinner i alderen 20–39 har gått kraftig ned fra 2008–2020, fordi så mange kvinner flytter fra bygda og inn til de store byene.

Hvem flytter ut?

Hvem som flytter er i høy grad knyttet til alder. Flyttingen er desidert høyest for aldersgruppen 20–29 år, og nest høyest for dem i alderen 30–39 år.

Mange av de som flytter ut av fylket er også innvandrere.

Utdannings- og jobbmuligheter er avgjørende for om man flytter til eller fra et sted. 

Andel innvandrere i Innlandet

Norge hadde per 1.1.2025 mer en 17 % innvandrere.

Innlandet har en lavere andel innvandrere enn landet for øvrig på 12 %.

Norge hadde på slutten av 2024 en sysselsetting på 68 % av alle innvandrere i Norge. Sysselsettingen av innvandrere i Innlandet er noe lavere på 64 %.

Bosetting av flyktninger

Mennesker som er på flukt, må passere en internasjonal landegrense før de kan regnes som flyktning. Alle flyktninger med opphold i Norge skal bo i en kommune. 

Kommunene i Innlandet har aldri tatt imot så mange flyktninger som i årene 2022–2024. 

1 av 67 personer er på flukt

I slutten av 2024 var 123 millioner mennesker på flukt i verden, ifølge FN.

Det tilsvarer at 1 av 67 mennesker i verden er på flukt.

To tredjedeler av alle på flukt kom fra bare ti land: Afghanistan, Colombia, DR Kongo, Jemen, Palestina, Somalia, Sudan, Syria, Ukraina og Venezuela.

Hovedårsakene til at mennesker flykter er krig, konflikt, forfølgelse og alvorlige brudd på menneskerettigheter. Klimaendringer bidrar også til at folk må forlate hjemmene sine, ved at de fører til nye og eskalerende konflikter.

Langvarig flukt

Mange av verdens flyktninger har vært på flukt i årevis: FN skriver at anslagsvis 66 % av flyktningene er i langvarige fluktsituasjoner hvor de er fordrevet i mer enn fem år. Det betyr at også et betydelig antall barn blir født som flyktninger hvert år.

Innlandet bosetter flyktninger 

I 2024 ble 2 432 flyktninger tatt imot og bosatt i Innlandet. Dette er nesten 500 færre enn i 2023, som hadde det høyeste antallet bosatte flyktninger i løpet av ett år noensinne.

Kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med å bosette og integrere flyktninger som kommer.

Det er viktig med treffsikker bosetting for at den enkelte skal få muligheter til å kvalifisere seg til videre utdanning og arbeid, og integreres i lokalsamfunnet.

Innlandet er det fylket med størst andel eldre, og lavest andel yngre i befolkningen. Flyktninger er med på å øke innbyggertallet.