Miljøstatus.no
Miljøstatus er et samarbeid mellom flere statlige etater. Det er de ulike etatene som har det faglige ansvaret på sine respektive miljøområder. Dataene som ligger til grunn er åpne, slik at alle kan bruke de nyeste datasettene. Tekst og figurer kan brukes fritt, men det må henvises til kilde.
Tiltak.no
Tiltakskatalog for transport og miljø oppsummerer kunnskap om effekter av miljøtiltak innen transportområdet, hovedsakelig i byer og tettsteder. Nettstedet er følgelig ideelt for deg med lite tid og som samtidig ønsker å være faglig oppdatert.
Vann-Nett
Portalen gir mulighet for å generere egen statistikk for vann på ulike regionale nivåer – fylke – kommune – vannområde – vannregion. Klima og miljø sin statistikkside kan for eksempel vise hvor mye vann vi har i ulike tilstandsklasser, i forhold til mål i de regionale vannforvaltningsplanene.
Hjorteviltregisteret
Hjorteviltregisteret er en nasjonal database ivaretar data fra jakt på hjortevilt, samt opplysninger om fallvilt av utvalgte arter.
I Hjorteviltregisteret kan du blant annet se statistikk over:
- felte dyr
- sette dyr
- slaktevekter
- aldersfordelinger
- rekrutteringsrater
- hvor og når dyr ble påkjørt av bil og tog
Hønsefuglportalen
I Hønsefuglportalen registreres og lagres det aller meste av data fra årlige takseringer av ryper og skogsfugl langs forhåndsdefinerte takseringslinjer over hele landet. Portalen eies og driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA), og benyttes av en rekke offentlige og private grunneiere. NINA er sammen med Høgskolen i Hedmark (HiHM) og Nord universitet ansvarlig for faglig utvikling av portalen og analyse av innsamlede data for rapportering til rettighetshavere i forkant av jakta.
Sett-Rein
“Sett-rein” inneholder stedfestede observasjoner av villrein, tilfeldige observasjoner og systematiske registreringer fra ulike villreinområder over lang tid. De eldste observasjonene som er lagt inn går helt tilbake til Snøhetta på 1900-tallet. Datainnsamlingen skjer i samarbeid med en rekke aktører, med lokale rettighetshavere som de viktigste. Så langt er datainnsamlingen konsentrert om de store villreinområdene, men det er et mål å få inn data fra alle villreinområder i Norge.
Villrein.no
Kart over villreinens arealbruk, i tillegg til andre databaser og kart knyttet til villrein.
Artsdatabasen
Her finner du artskart og natur i Norge. Siden møter samfunnets behov for beskrivelse av natur og tilbyr et felles system på tvers av sektorer og fagtradisjoner.
SSBs nettsider om jord, skog, jakt og fiskeri
På SSB sin side over jord, skog, jakt og fiskeri finner man blant annet statistikk over felte dyr (hjortevilt og småvilt), påkjørt og drept hjortevilt, samt antall aktive jegere.
Miljødirektoratet har flere nyttige ressurser:
Naturbase
Naturbase gir kartlagt informasjon om utvalgte områder for natur og friluftsliv. Naturbase bidrar til å gi et viktig naturfaglig kunnskapsgrunnlag for forvaltningsorganene. Kunnskap om arter og naturtyper er viktig i beslutninger som berører naturmangfold.
Her kan man også finne faktaark om ulike naturtyper, prioriterte arter og verneområder, deriblant villreinens leveområder og funksjonsområder. Naturbase innehar en kombinasjon av relevante kartlag fra ulike leverandører.
Naturindeks for Norge
Naturindeks måler tilstanden til det biologiske mangfoldet i Norge. Den gir oversikt over utviklingen i økosystemene for utvalgte artsgrupper og tema. Økosystemenes tilstand og utvikling måles for et utvalg indikatorer som representerer de 44 000 kjente artene som finnes i Norge.
Naturindeksen omfatter i alt 301 ulike indikatorer fordelt på ni hovedøkosystemer. Her kan man blant annet se utviklingen av viltbestandene våre på fylkesnivå.
Utslipp av klimagasser i kommuner
Viser utslipp av klimagassene Co2, metan og lystgass fordelt på ni sektorer i norske kommuner og fylker.
Utslipp og opptak fra skog og annen arealbruk
Kan brukes som kunnskapsgrunnlag for å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser fra arealbruk og arealbruksendringer. For kommuner og fylker.
Beregne effekt av ulike klimatiltak
Verktøy for å beregne utslippseffekten av ulike tiltak. For kommuner og fylker.
Norsk klimaservisesenter
Tilrettelegger og formidler klima- og hydrologiske data slik at de kan brukes til klimatilpasning og i videre forskning om effekten av klimaendringer på natur og samfunn. KSS er et samarbeid mellom Meteorologisk institutt, Norges vassdrags- og energidirektorat, NORCE og Bjerknessenteret. Tilbyr blant annet fylkesvise klimaprofiler.
Klimavakten
Klimaregnskapet er laget for å gi en best mulig oversikt over klimagassutslippene i Innlandet, og gir oss et grunnlag for å vurdere mulige klimatiltak.
Økonomiske konsekvenser av klimaendringene
Regjeringens ekspertutvalg for klimatilpasning har utarbeidet en rapport om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringene. Her kan du lese om hvordan konsekvensene treffer forskjellige deler av samfunnet ulikt.
Finans Norge klimarapport (2026)
I Finans Norge sin klimarapport kan du blant annet lese mer om hvordan klimaendringene gjør seg gjeldene i Norge, statistikk om erstatning og klimatilpasningstiltak.
Finans Norge sin side om natur- og værskader
Finans Norge har også en egen side om natur- og værskader som gir en samlet oversikt over klimarelaterte skader i Norge.
Kommunerangeringen 2026
Klimarangeringen av norske kommuner gir et bilde av klimarisikoen for kommunene nå og i fremtiden. Her kan du lese om klimaendringer, konsekvenser av klimaendringer, og samfunnets sårbarhet for å bli negativt påvirket av klimaendringer – sett opp mot innsatsen fra kommunen for å tilpasse seg.
Regional plan for klima, energi og miljø
Regional plan for klima, energi og miljø skal utforme, konkretisere og koordinere en offensiv klima- og miljøpolitikk for Innlandet. Hovedmålet for klima er at Innlandet skal være forberedt på et klima i endring og bli et lavutslippssamfunn innen 2050.
Regional plan for samfunnstryggleik
Regional plan for samfunnstryggleik skal gjøre arbeidet med samfunnstrygghet tydeligere. I Del 3 beskrives det hvordan naturfare og klimaendringer utfordrer kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur.