Mindre avfall – mer gjenvinning
Innlandet har over tid hatt en positiv utvikling i håndteringen av husholdningsavfall. Flere kommuner har redusert avfallsmengdene, og stadig mer av det som kastes blir sortert og gjenvunnet. Likevel ligger fylket fortsatt høyt sammenlignet med resten av landet, og det er store forskjeller mellom kommunene.
Selv om avfallsmengdene har gått ned over tid varierer utviklingen fra år til år og det er store forskjeller mellom kommunene. Noen områder har hatt jevn nedgang, mens andre har opplevd økning i senere år.
Mest restavfall
En tredjedel av det som blir kastet i husholdningene er restavfall. En sjuende del er treavfall, mens kategoriene matavfall, hageavfall og papp hver utgjør omlag 10 % av det vi kaster.
Sammensetningen av avfallet har endret seg – med mindre restavfall og mer elektronisk avfall og tekstiler. Dette gir innsikt i endrede forbruksmønstre og effekten av lokale tiltak for bedre sortering.
Hva skjer med avfallet?
Den største andelen av husholdningsavfallet går til forbrenning, ofte med energiutnyttelse. Eksempel på energiutnyttelse er fjernvarmeanlegg som får energi fra avfallsforbrenning.
Omtrent halvparten av husholdningsavfallet i Innlandet går til forbrenning. 25 % går til materialgjenvinning.
En betydelig del går til materialgjenvinning og biogassproduksjon, mens en mindre andel fortsatt ender på deponi uten energiutnyttelse. Målet er å redusere mengden avfall som ikke gjenvinnes og sikre at ressursene utnyttes best mulig.
Hvorfor er det viktig?
God avfallshåndtering er viktig for å redusere klimagassutslipp, spare energi og ta vare på naturressurser. Det bidrar til en mer sirkulær økonomi, der materialer brukes om igjen i stedet for å bli kastet. Kommunale tiltak som henteordninger, kildesortering og informasjon til innbyggerne har betydning for utviklingen.