Norge er en del av et europeisk kraftsystem, og strømmen vi bruker kommer fra ulike energikilder. Beregninger viser at strømmen som blir brukt i Norge i hovedsak kommer fra fornybare energikilder.
Det gjør at klimagassutslippene knyttet til å bruke strøm er lite (Kilde: NVE). Beregningen tar hensyn til at Norge utveksler strøm med landene rundt, og inkluderer også klimagassutslipp fra importert strøm.
Oppvarming
Fossil oppvarming
Bruken av fossil fyringsolje i Innlandet har gått betraktelig ned etter at det i 2012 ble vedtatt forbud mot bruk av fossil fyringsolje og parafin til oppvarming av bygninger fra 1. januar 2020.
Beregninger fra Miljødirektoratet viser at utslipp fra fossil oppvarming sank med hele 76 % i perioden 2009–2018. Utslippene fra fossil oppvarming i Innlandet i 2018 utgjorde 27 086 tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer 44 % av klimagassutslippene fra oppvarming.
Vedfyring
Utslippene fra vedfyring har også gått ned med om lag 30 % i perioden 2009–2018. Utskiftning til mer moderne og rentbrennende ovner har ført til bedre energiutnyttelse og reduserte partikkelutslipp.
Klimagassutslippene fra vedfyring utgjorde 34 501 tonn CO2-ekvivalenter i 2018. Nyttiggjort energi fra vedfyring tilsvarte samme år 400 gigawattimer energi.
Transport
Vegtrafikk er den sektoren med størst utslipp av klimagasser i Innlandet. I 2018 stod vegtrafikk for nesten 42 % av de direkte klimagassutslippene i Innlandet.
Bilisme
I 2019 var det registrert 616 biler per 1000 innbygger i Innlandet, noe som er den høyeste personbilandelen i Norge. Landsgjennomsnittet var 521 biler per 1000 innbygger.
I tillegg til å ha flest biler, har Innlandet også landets eldste bilpark: gjennomsnittsalderen for personbiler i Innlandet er over 13 år, mens landsgjennomsnittet er 10,7 år.
Bare 3,3 % av personbilparken i Innlandet er elektrisk. Men blant de som kjøpte ny bil i 2019, var elbil det mest populære valget.
Blant varebilene utgjør elbilene kun 0,4 % av totalen, men av de varebilene som ble førstegangsregistrert i 2019, var 6 % elektriske. Innlandet er det fylket i Norge som har flest offentlige ladepunkter per elbil.
Les mer om bilparken i Innlandet
Kollektiv trafikk
Innlandstrafikk har ansvaret for kollektivtilbudet i Innlandet, og har som mål å øke antallet kollektivreiser gjennom å tilby et moderne, klimavennlig og pålitelig kollektivtilbud.
I 2019 ble det foretatt over 6,2 millioner kollektivreiser i Innlandet (ikke medregnet skoleskyss). Dersom hver av disse reisene hadde erstattet én reise med privatbil, ville reduksjonen i klimagassutslipp tilsvart 12 500 tonn CO₂-ekvivalenter.
Jernbane
Ser man bort fra Røros- og Solørbanen, er alle jernbanestrekningene i Innlandet elektrifisert.
Klimagassutslippene fra dieseldriften på Røros- og Solørbanen utgjør over 12 400 tonn CO₂e årlig. Passasjertransport utgjør 32 % av utslippene, godstransporten står for resten.
Drift, vedlikehold og utbygging av veg
I driften av vegnettet benyttes i stor grad maskiner og kjøretøy som går på diesel. Det er ingen krav om biodrivstoff på brøytebiler i dagens kontrakter.
Produksjon av ett tonn asfalt slipper ut cirka 60 kilo CO₂-ekvivalenter slik den produseres på våre kontrakter i dag (Beregnet fra utvinning av bitumen og steinmaterialer, transport til produksjon, produksjon, transport til utlegging og utlegging).
I 2020 blir det lagt anslagsvis 176 000 tonn med asfalt i på fylkesvegene i Innlandet. Av disse er om lag 130 000 tonn varmt-/halvvarmt produsert. Den varme asfalten vil slippe ut rundt 7 800 tonn CO₂-ekvivalenter.
Totalt utslipp til dekkelegging med varme masser, kalde masser, fresing og arbeidsvarsling er rundt 10 000 tonn CO₂-ekvivalenter.