Kostholdet i Innlandet

Ernæringssituasjonen er jevnt over god. Generelt har barn og voksne et variert kosthold med grønnsaker, grove kornprodukter og fisk, men det er for få som spiser nok av disse matvarene. Noen har mangel på D-vitamin, jod og jern.

Jodmangel og struma var vanlig blant barn og voksne i Innlandet fram til 1950-tallet. Årsaken var lavt jodinntak over lang tid. Da kyr begynte å få kraftfôr berika med jod, ble det også høyere jodinnhold i melka, og struma forsvant som folkesykdom.

Blant barn og voksne er det mange som spiser for mye metta fett, sukker og salt. Sukkerinntaket er på vei ned, men det er fortsatt for høyt.

I noen grupper av befolkningen kan inntaket av enkelte næringsstoff være for lavt eller for høyt. En del eldre får påvist underernæring. Inntaket av frukt, bær, grønnsaker og fisk i befolkningen er lavere enn anbefalt.

Sosiale forskjeller i kostholdet

Nasjonale undersøkelser viser at det er sosiale forskjeller i kostholdet. Dette viste også en folkehelseundersøkelse i Oppland i 2018. De med høyere utdanning drakk og spiste sjeldnere brus/saft og søtsaker sammenliknet med de med lavere utdanning. De med høyere utdanning spiste også mest frukt, bær og grønnsaker.

Utfordringer ved overvekt og fedme

Det er en utfordring knyttet til overvekt og fedme i befolkningen. Over tid gir fedme økt risiko for utvikling av en rekke sykdommer og plager.

Den fysiske aktivitet i hverdagen har blitt redusert, i takt med økende bruk av bil og andre moderne hjelpemidler. Vi har samtidig et vedvarende høyt energiinntak (kaloriinntak). Denne kombinasjonen øker risikoen for å utvikle overvekt. Hos den enkelte personen vil også arvelige og psykiske faktorer spille en rolle.

Arbeid

Arbeidsplassen kan være en helsefremmende arena for innbyggerne. Jobben gir mulighet til å bruke og utvikle egne evner og ferdigheter, noe som i seg selv virker helsefremmende. 

Arbeid kan også gi mulighet for en forutsigbar økonomi. Sosiale helseforskjeller må ses i sammenheng med økonomi. Det er derfor en stor helseutfordring at en del av befolkningen ikke har fast arbeid og inntekt.   

Sykefraværet i Innlandet er høyere enn landsgjennomsnittet, og andel uføre i Innlandet er tredje høyest i Norge i 2020.  

Utdanning

Forskning viser at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring. Lavt utdanningsnivå kan for noen føre til mindre deltakelse i arbeidslivet, gi dårlig helse og arbeidsuførhet. 

Innlandet fylkeskommune vil at flest mulig skal fullføre videregående opplæring. Arbeidet med dette har lykkes bra. Blant de som startet i videregående opplæring i 2013, var det 77,4 % som fullførte. Tallet måles etter fem år for studieforberedende og seks år for yrkesfag. 

Det er registrert høy grad av trivsel uavhengig av alder i mange deler av befolkningen. Særlig den eldre del av befolkningen over 65 år uttrykker at de er fornøyde med livet. Ungdom uttrykker i større grad usikkerhet, og jentene har større grad av psykiske utfordringer enn guttene.

Sosial og økonomisk ulikhet er en betydelig faktor for helse, framtidsutsikter, utdanning, deltakelse i fritidsaktivitet, ensomhet og matvaner. Utenforskap er derfor en utfordring.

Universell utforming av transport og møteplasser er en forutsetning for sosial aktivitet og god livskvalitet for alle. Gode boforhold er viktig. For eksempel kan spredt boligstruktur i Innlandet gjør det vanskelig å nå ut med gode helse- og omsorgstilbud til alle. 

Les mer om trivsel i Innlandet i våre folkehelseundersøkelser

Befolkningen i Innlandet har i gjennomsnitt en lavere levealder enn i Norge for øvrig. 

Ti hovedutfordringer trekkes fram som årsak til sykdom og for tidlig død i dag i Norge av Folkehelseinstituttet (FHI):  

• Tobakk 
• Alkohol  
• Usunt kosthold 
• Inaktivitet 
• Muskel- og skjelettlidelser 
• Psykiske lidelser 
• Selvmord 
• Narkotika 
• Ulykker 
• Luftforurensning 

Les mer om dette på folkehelseinstituttets nettsider

Folkehelseinstituttet: The Lancet Public Health; 2019/ 20. november.  

De fire store sykdommene

De fire store sykdommene kreft, hjerte-kar, kols og diabetes er årsak til sykdom og for tidlig død. I Innlandet er kreft den største dødsårsaken, selv om antallet tilfeller er blitt redusert over tid. 

Landene tilknyttet WHO (Verdens helseorganisasjon) har et mål om å redusere dødsfall forårsaket av disse fire til under 30 prosent av alle dødsfall for aldersgruppen 30-70 år innen 2030. Norge ligger godt an i dette arbeidet.   

Psykiske helseutfordringer og selvmord

Selvmord er en annen årsak til for tidlig død og særlig blant menn. Hvert år dør mellom 550 og 600 personer i Norge som følge av selvmord. Innlandet er blant fylkene med høyest selvmordsrate blant menn, selv om det er blitt litt færre tilfeller over de siste årene.

Mange opplever psykiske helseutfordringer, opplevelse av ensomhet og utenforskap. Dette er en samfunnsutfordring vi må ta på alvor. Et rikt, variert og inkluderende kulturtilbud kan bidra til å motvirke ensomhet og utenforskap. Dette er sentralt i et helseperspektiv utover egenverdien i selve produksjonene . 

Folkehelseinstituttet om våre store helseutfordringer    

Koronaviruset

I Norge er det etablert et godt system for å håndtere korona-pandemien. Strenge smittevernstiltak som stenging av bedrifter og arbeidsplasser vil få konsekvenser for samfunnet som konkurser og økt arbeidsledighet. Dette vil påvirke befolkningens helse. Det vil være viktig å kartlegge sykdommens påvirkning på helsen over tid. 

Antibiotikaresistens

Antibiotikaresistens er en trussel, og antallet friske bærere av resistente bakterier og antallet pasienter som har resistente bakterier øker. I Norge ligger vi godt an i arbeidet for å redusere bruken av antibiotika. Svekkede personer som for eksempel er i en behandlingssituasjon for kreft og får infeksjon, er helt avhengige av antibiotikabehandling.  

I Norge ble det i 2016 brukt 50,5 tonn antibiotika til mennesker, 5,9 tonn til husdyr og 0,2 tonn til fiskeoppdrett. Nesten 90 % av all bruk av antibiotika hos mennesker skjer i dag utenfor sykehus og sykehjem (NORM/NORM-VET,2017).

Les mer om antibiotikaresistens

Miljøfaktorer

For å sikre god helse og livskvalitet må folk flest og fagmiljøer samarbeide om å sikre nærhet til natur- park- og friluftsområder, trygt drikkevann, ren luft, fravær av helseskadelig støy og beskyttelse mot skadelige stoffer.   

Inneklima i barnehager og skoler er et viktig område for å skape helse og livskvalitet – da det også påvirker konsentrasjons- og læringsmuligheter.  

Innlandet er det fylket som har størst andel eldre med 22 % av befolkningen over 65 år. Dette utgjør over 80 000 av totalt 371 000 innlendinger. 

En aldrende befolkning i Innlandet er en utfordring, men eldre kan også være en ressurs som bidrar til god samfunnsutvikling.

Det er spesielt distriktene som vil ventes å få en høy andel eldre i befolkningen fremover. Det skyldes at det ofte er unge voksne som flytter fra distriktene. Dermed blir det også født færre barn i distriktene. 

Finn tall for aldersfordeling i dag og fremskrevet i vår interaktive rapporter for befolkningsstatistikk: 

Folketallsstatistikk for Innlandet