Jordbruk

Fylkeskommunen skal ivareta oppgaver innenfor verdiskaping i landbruket, blant annet klima, og har myndighet til å avgi uttalelser i landbrukspolitiske saker. Fylkeskommunen har mulighet til å gi innspill til det årlige jordbruksoppgjøret.

Innlandet har verdensledende kunnskapsmiljøer innenfor klimavennlig matproduksjon og genetisk husdyravl.

I Innlandet er det satt i gang flere prosjekter knyttet til produksjon av både protein og karbohydrater fra skog, som kan brukes i kraftforproduksjon. Det kan erstatte importert kraftfor basert på soya.

I tillegg legges det ned store ressurser i arbeid med avl, dyrehelse og fruktbarhet. Avlsmateriale er en stor eksportvare, og bidrar blant annet til reduserte klimagassutslipp andre steder i verden.

Innlandet fylkeskommune er i ferd med å utarbeide en plan for fossilfri fylkeskommunal virksomhet innen 2025, og rullerer årlig handlingsprogrammet knyttet til gjeldende energi- og klimaplan.

Det er viktig å unngå eller begrense forventede klimaendringer og uønskede naturhendelser. Dette gjenspeiles i Innlandsstrategiens anbefaling om at det utarbeides nye regionale planer for samfunnssikkerhet, klimatilpasning og robust infrastruktur, og for klima, miljø og arealbruk.

I tillegg deltar fylkeskommunen i flere regionale og nasjonale nettverk og fagfora innen klima og klimatilpasning.

Regional plan for klima, energi og miljø for Innlandet

Innlandsstrategien

Innlandet er et transittfylke, og de viktigste transportkorridorene nord-sør og øst-vest i Norge, går gjennom fylket.

Fylkestinget har blant annet gitt innspill til prioriteringer til Nasjonal transportplan 2022-2033 (NTP), og ønsker at alle prioriterte prosjekter skal vurderes i et klimaperspektiv.

For å nå målet om å halvere transportutslippene fra 1990-nivå i Norge innen 2030, er det viktig å raskt få etablert tilstrekkelig infrastruktur, energistasjoner og ladepunkter for alternative teknologier og drivstoffer.

Det er særlig viktig å få dette på plass for tunge kjøretøy, siden disse står for halvparten av transportutslippene i Innlandet. I tillegg vil det være viktig å øke overføringen av godstransport fra veg til jernbane.

Nasjonal transportplan 2022-2033

Drift og vedlikehold av fylkesveger

Handlingsprogram for fylkesveger 2022-2025 skal vedtas høsten 2021. Klima- og miljøtiltak skal tas inn i handlingsprogrammet.

Eksempler på mulige klimatiltak er å benytte lavtemperaturasfalt (som både gir lavere klimagassutslipp og lavere miljøpåvirkning), øke andelen elektriske inspeksjonsbiler, øke andelen biodrivstoff på brøytebiler og å redusere transport til registrering ved å installere registreringskameraer på busser som går i ordinær rute.

Prioritere gående, syklende og kollektivtransport

Fylkestinget ønsker å prioritere transportformene gange, sykkel og kollektivtransport der dette vil gi positive klimaeffekter, og der dette er et reelt alternativ til andre transportformer.

Målsetningen finnes blant annet i Areal- og transportstrategi for Mjøsbyen (2020). Tilsvarende målsetninger vil bli innarbeidet i det kommende handlingsprogrammet for fylkesveger og i mobilitetsstrategien for Innlandet, som begge skal vedtas høsten 2021.

Mjøsbyen

Øke kollektivtransportens klimabidrag

Innlandstrafikk har ansvaret for kollektivtransporten i Innlandet, og har som mål å øke antallet kollektivreiser gjennom å tilby et moderne, klimavennlig og pålitelig kollektivtilbud.

Første halvår 2020 var andelen fossilfritt drivstoff (avansert biodiesel) på bussene 86 %. Fra sommeren 2020 er alle bybussene i Hamar elektriske, noe som vil gjøre mer enn 1 165 000 årlige bussreiser i Innlandet utslippsfrie.

I 2019 ble det foretatt over 6,2 millioner kollektivreiser i Innlandet (ikke medregnet skoleskyss-reiser). Dersom alle disse reisene hadde erstattet én reise med privatbil, ville reduksjonen i klimagassutslipp tilsvart 12 500 tonn CO₂-ekvivalenter.

Styrke jernbanens konkurransekraft

Utbygging av Intercity vil ha stor regional betydning for effektiv og miljømessig persontransport. I innspillet til kommende Nasjonal Transportplan (NTP) ber fylkestinget om at utbyggingen av dobbeltspor på Intercity-strekningen på Dovrebanen må følge tidsplanen til Hamar innen 2026 og til Lillehammer innen 2034.

I tillegg prioriteres ulike tiltak for å øke kapasiteten både for person- og godstransport på Kongsvingerbanen, Rørosbanen, Solørbanen og Gjøvikbanen.

Godspakke Innlandet er en helhetlig pakke med tiltak for jernbanenettet i Innlandet. Målet er å styrke jernbanens konkurransekraft for godstransport.

Godspakke Innlandet

Støtte til etablering av ladeinfrastruktur

Innlandet fylkeskommune ønsker å framskynde overgangen til lav- og nullutslippsbiler ved å støtte etableringen av ladestasjoner for el- og hybridbiler.

Fylkeskommunen har en tilskuddsordning for ladestasjoner hvor alle som disponerer parkeringsplasser som er tilgjengelige for offentligheten har anledning til å søke. Tilskuddsordningen gir støtte på inntil 30 000 kroner per ladestasjon.

Elektrifisering av ferjene

Randsfjordferja elektrifiseres

Randsfjordferja er Norges eneste innlandsferje i helårsdrift. I 2021 elektrifiseres ferjesambandet. I tillegg til å redusere klimagassutslipp, vil bil- og passasjerkapasiteten økes, og den nye ferja vil bli bedre tilrettelagt for gående og syklende.

Navnet på den nye ferja er «Randsfjordferja Elrond», «El» fordi den er elektrisk og «Rond» etter det gamle navnet på Randsfjorden.

Les mer om Randsfjordferja her

Utslippsfritt hurtigbåtsamband Hamar-Gjøvik

Fylkestinget i Innlandet har bedt om utredning av et utslippsfritt hurtigbåtsamband Hamar-Gjøvik. Det har blant annet blitt satt som rammebetingelse at båtsambandet skal være utslippsfritt og at reisetiden mellom sentrumssonene i Gjøvik og Hamar skal være kortere enn 35 minutter.

Samordnet areal og transportplanlegging (ATP)

Arbeidet med samordnet areal- og transportplanlegging i byer og tettsteder er et av virkemidlene for mer klimavennlig arealbruk i Innlandet.

Fylkeskommunen har i mange år lagt vekt på å utvikle klimavennlige og attraktive byer og tettsteder. I 2012 opprettet fylkeskommunen det første ATP-prosjektet i Innlandet sammen med Statens vegvesen, Byen vår Gjøvik og Gjøvik kommune.

En viktig del av ATP-arbeidet er å utarbeide bystrategier for langsiktig utvikling av arealbruk og transportsystem i byene. Strategiene inneholder mål både på kort og på lang sikt og vedtas politisk både i kommunene og i fylkeskommunen. Partene forplikter seg til å legge disse målene til grunn for den videre planleggingen.

Fylkeskommunen deltar i dag i ATP-samarbeid på Lillehammer, Gjøvik, Kongsvinger, Vinstra, Fagernes/Leira, Raufoss og Otta.

Areal- og transportstrategi for Mjøsbyen

Mjøsbyen er et samarbeid om felles areal- og transportstrategi for ti kommuner rundt Mjøsa. Fylkesmannen i Innlandet, Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet deltar i samarbeidet, sammen med Innlandet fylkeskommune.

Visjonen for Mjøsbyen er å utvikle attraktive steder og grønne reiser, og å bidra til en mer konkurransedyktig og bærekraftig region. Strategien skal også bidra til å oppfylle målet om et klimanøytralt Innlandet fylke innen 2030.

Mjøsbyen

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen

Deler av Innlandet inngår i samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen. Strategien vektlegger blant annet vern av dyrket mark og felles grønnstruktur, prioritering av jordvern foran vekst utenfor byer og tettsteder, og reduksjon i energiforbruk og utslipp av klimagasser gjennom overgang til mer miljøvennlige transportformer.

Strategien for Osloregionen

Arealbruk på hyttedestinasjoner

Sett opp mot friluftsinteresser, beiteinteresser og nedbygging av verdifulle naturtyper, er det utfordringer knyttet til hytteutvikling og arealdisponering. Det er viktig at oppdatert kunnskap om økosystemenes betydning for klimatilpasning tas i bruk, også i planlegging av hytteområder.

Fylkeskommunen har mål om en bærekraftig utvikling av fjell og utmark, og vil sammen med utvalgte kommuner jobbe aktivt for å fastsette langsiktige utbyggingsgrenser.

Grønn Framtid

Ordningen Grønn Framtid gir enkeltpersoner og private bedrifter mulighet for å søke om midler til bærekraftig næringsutvikling. Ordningen skal stimulere til ideutvikling og innovasjon og bidra til verdiskaping, sysselsettingsvekst og miljøgevinst. Ordningen gjelder foreløpig bare for tidligere Oppland.

Søk tilskudd til Grønn Framtid her. 

Bioøkonomi 

Bioøkonomistrategi for Innlandet 2017-2024 skal fremme produksjon og utvikling av mat, energi og andre produkter fra fornybar biomasse på en bærekraftig måte.

Les mer om bioøkonomi

Innlandets bioøkonomistrategi (PDF, 18 MB)