Større økonomiske skiller
Den økonomiske veksten har bidratt til at flere har blitt rikere, men har ikke automatisk gitt mindre fattigdom.
Gini-koeffisienten er et standardisert mål mellom 0 (alle har samme inntekt) og 1 (en person har all inntekt mens alle andre har ingen inntekt). Innlandet har en gini-koeffisient på 0,22, mens snittet for Norge er på 0,25 (2018-tall). Innlandet er altså litt mer økonomisk likestilt enn gjennomsnittet for Norge, men utviklingen går mot mer ulikhet i inntekt.
10 % av husholdene er fattige
Norge er blant landene i verden der rikdommen er jevnest fordelt, men den relative fattigdommen øker. I Norge regnes du som fattig hvis du tjener under 60 % av medianinntekten.
10 % av husholdningene i Innlandet kan defineres som fattige. Andelen har økt over tid.
Flere innvandrere har lavere inntekt, og færre er i arbeid enn resten av befolkningen. Befolkningen i samiske områder har også lavere inntekt enn befolkningen ellers.
Barn er ekstra sårbare
Både andelen og antallet barn i husholdninger med vedvarende lav inntekt øker. Nå lever 8200 barn i Innlandet i husholdninger med vedvarende lav inntekt. (EU-skala – 60 % av median, 2018-tall).
Barn med innvandringsbakgrunn er i flertall, men de siste årene har det også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i lavinntektsgruppen.
Familieøkonomi påvirker ungdoms helse, framtidsutsikter, utdanning, ensomhet og matvaner.
15–20 % av barn og unge har nedsatt funksjonsevne på grunn av psykiske plager (2019-tall). Personer som har opplevd psykiske plager i ungdomsårene har større risiko for psykiske plager og lidelser senere i livet (Folkehelseinstituttet 2014).
Undersøkelser viser tydelige sosiale forskjeller i kulturbruk blant barn og unge. Barn av foreldre med høy utdanning bruker kulturskolen mer. De er også oftere med i fritidsforeninger. Ungdom fra lavere sosiale lag bruker mer tid foran skjerm enn ungdom fra høyere sosiale lag (Telemarksforskning-rapport nr. 493/2019/Ung kultur).
Gjelden øker
Andelen husholdninger med stor gjeldsgrad øker. I 2017 hadde rundt 14 % av husholdningene en gjeldsgrad tre ganger større enn samlet inntekt. Det gjør dem mer utsatt ved sviktende inntekt eller endrede familieforhold.
Gjeldsgraden er tett knyttet til boligmarkedet. En aktiv boligpolitikk er nødvendig for å sikre gode boliger til alle. Et større mangfold i befolkningen med flere eldre og små husholdninger krever nytenking og samarbeid, særlig i distriktskommunene.
Lavt lønnsnivå
Gjeldsgraden er påvirket av vår lønnsinntekt. Gjennomsnittslønnen er lavere i Innlandet enn snittet for Norge.
Kvinner tjener mindre enn menn, og er derfor mer utsatt for å oppleve økonomisk ulikhet. Kvinner er også overrepresentert blant uføretrygdede og i langtidsfravær fra jobb på grunn av sykdom.