I Innlandet bor det litt over 377 000 mennesker. Den største kommunen i antall innbyggere er Ringsaker, med nesten 36 000. Engerdal og Etnedal er kommunene i Innlandet med færrest innbyggere, i overkant av 1 200.
Innlandsstatistikk har et eget hovedtema befolkning. Her finnes det data om blant annet alder, befolkningsutvikling, befolkningsprognoser, boforhold, innvandring og aldersfordeling.
Denne oversikten finner du her.
Befolkningssammensetning
Gjennom en årrekke har folketallet i Innlandet hatt en svak vekst. Utviklingen har vært noe lavere enn for mange andre fylker i Norge.
Nesten 60 % av innlendingene bor i et tettsted, og 1 av 4 bor i en av de fem største byene: Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Elverum og Kongsvinger.
Innlandet kan i tida framover også forvente å bli flere, samtidig som sammensetningen og den geografiske fordelingen av befolkningen trolig vil endres. Det forventes at stadig flere vil trekkes mot de mest folkerike kommunene i Innlandet, slik at sentraliseringen vil bli enda tydeligere. Forventninger tilsier at det vil bli en høyere andel eldre i vår befolkning i Innlandet, og at andelen barn som fødes vil være lav.
Flest eldre og færrest unge
Et tydelig trekk for befolkningsutviklingen at vi får flere eldre. Denne utviklingen gjelder for hele Norge, men Innlandet er det fylket som har størst andel eldre. Vi er fylket med de eldste innbyggerne, hvor over 20 % av befolkningen er over 67 år.
Innlandet har den høyeste andelen av personer over 67 år i Norge.
Forventet levealder i Innlandet
Innlandet er blant fylkene med lavest forventet levealder. Innlandet har hatt en svakere økning i forventet levealder enn for eksempel Oslo de siste 30 årene.
Livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes, er de viktigste årsakene til tapte leveår i befolkingen i Innlandet.
Sosiale forskjeller i forventet levealder
Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Det er store sosiale forskjeller i levealderen i Norge. Folk med høyere inntekt, utdanning og posisjon i arbeidslivet lever lengst.
De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men gruppen med lang utdanning og høy inntekt har fått bedre helse enn andre. Denne gruppen har også høyere forventet levealder enn gruppen med kortere utdanning og lavere inntekt.