Nav Innlandets omverdensanalyse 2025–2035

Omverdensanalysen gir en helhetlig vurdering av samfunnstrender som kan påvirke Innlandet i perioden 2025–2035. Analysen finner at samfunnet vil preges av aldrende befolkning, sentralisering i byene, kunstig intelligens, mangel på arbeidskraft, grønt skifte og økte sosiale ulikheter. Hvordan vil dette påvirke Innlandet?

Flere eldre, færre unge

Innlandet preges av lav befolkningsvekst, fødselsunderskudd og en aldrende befolkning. I 2035 vil én av fire innbyggere være over 67 år. Samtidig fortsetter sentraliseringen.

Veksten skjer i byene, mens mange distriktskommuner opplever nedgang. Dette utfordrer Navs organisering og krever mer samarbeid, særlig i mindre kommuner.

Les mer om demografien i Innlandet

Økning i folketallet i sentrale kommuner

Statistisk sentralbyrå (SSB) forventer i sitt hovedalternativ at befolkningen i Innlandet vil øke med 11 900 personer fram mot 2035, fra 376 304 til 388 204 innbyggere. Det tilsvarer en vekst på 3,2 prosent, mens det for landet er forventet en vekst på 5,8 prosent.

I de minst sentrale kommunene venter Nav Innlandet en fortsatt nedgang i befolkningen, mens mesteparten av økningen kommer i de mest sentrale kommune rundt Mjøsa.

Som eksempler på dette:

-    9,6 % i Hamar
-    7,7 % i Stange
-    7,1 % i Lillehammer.

Samtidig ventes en gjennomsnittlig nedgang for kommunene i Nord-Gudbrandsdal med 8,8 prosent. For Nord-Østerdal ventes det en nedgang på 3,3 prosent.

Valdresregionen ligger også an til lav eller negativ vekst, samtidig som Vang kommune skiller seg positivt ut med forventet vekst på 14 prosent. [1]

En fjerdedel av innlendingene vil være over 67 år i 2035

Andelen i aldersgruppen 67 år og eldre er ventet å bli høyere i Innlandet enn på landsbasis. I 2035 vil om lag 25 prosent av innbyggerne i Innlandet være over 67 år, mot 20 prosent på landsbasis.

Tre årsaker til dette:

-    Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har økt
-    Kvinner i Innlandet føder færre barn enn gjennomsnittet
-    De fleste kommunene i Innlandet har hatt en betydelig reduksjon i antallet kvinner i alderen 20–39 år. [2]

Nettoinnvandringen forventes å gå ned

Nettoinnvandringen til landet i 2024 var omtrent 41 000 personer. Ifølge SSB forventes nettoinnvandringen til Norge å være høy også i 2025, hovedsakelig på grunn av krigen i Ukraina.

På lengre sikt forventes nettoinnvandringen å stabilisere seg på rundt 13 000 personer per år. Det er imidlertid stor usikkerhet rundt innvandring framover. Klimaendringer og krig kan, som vi har sett, føre til uventede og raske endringer. [3]

Kilder

Innlandsstatistikk – Befolkningsprognoser [1]

Innlandsstatistikk – Innvandring [2]

Statistisk sentralbyrå, tabell 13599 [3]

Økende kompetansegap

Arbeidsmarkedet er stramt, med lav ledighet og høy etterspørsel etter helsepersonell og fagarbeidere.

Teknologisk utvikling og det grønne skiftet endrer behovene i arbeidslivet.

Nav må bidra til omstilling, kvalifisering og inkludering – og samarbeide tett med utdanningssektoren og arbeidsgivere.

Les mer om arbeidsmarkedet i Innlandet

Andelen yrkesaktive går ned

Innlandet har en aldrende befolkning. Andelen av befolkningen i arbeidsfør alder synker, og arbeidsstyrken går dermed ned.

Andelen av befolkningen mellom 20 og 66 år, antas å gå ned med ca. 2 prosent i Innlandet fram mot 2035. [1] Dette bidrar ytterligere til et stramt arbeidsmarked. Den demografiske utviklingen viser synkende elevkull framover.

Stort behov for helsearbeidere

Behovet for helsepersonell blir særlig kritisk i Innlandet siden aldringen i befolkningen er kommet langt i fylket vårt. Behovet for arbeidskraft innen helsevesenet kommer, ifølge SSB sine framskrivinger, til å øke kraftig frem mot 2040. Det skjer på grunn av den demografiske utviklingen, og at det ikke utdannes nok helsepersonell. [2]

I 2040 anslås en underdekning på 30 000 sykepleiere og 24 000 helsefagarbeidere på landsbasis.

Det blir ikke tilgjengelig kompetent arbeidskraft til å bemanne det økte arbeidskraftsbehovet i helsevesenet uten at andre sektorer blir skadelidende. Det vil derfor være behov for å mobilisere mer arbeidskraft. [3]

For Innlandet forsterker nedgangen i befolkningen i yrkesaktuell alder denne knappheten på arbeidskraft.

Arbeidsgivere må tenke nytt ved rekruttering

Samtidig vil den aldrende befolkningen føre til et økt behov for arbeidskraft i helsesektoren. Det vil med andre ord bli flere oppgaver å løse - med færre hender. Nasjonalt forventes et økt sysselsettingsbehov i helsesektoren på ca. 5 000 personer årlig frem mot 2060. [3]

Innlandet bør støtte opp om omstilling og kvalifisering av arbeidskraft til de yrkene som det grønne skiftet og den teknologiske utviklingen har behov for.

Nav i Innlandet bør jobbe tettere på arbeidsmarkedet, og samarbeide med andre fylker for å dekke behovet for arbeidskraft i et arbeidsmarked med raske skifter. Nav i Innlandet bør sørge for arbeidsmuligheter for våre innbyggere i andre fylker, når jobbene utvikles der.

Kilder

Innlandsstatistikk – Befolkningsprognoser [1]

Statistisk sentralbyrå (2023). Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040 [2]

Finansdepartementet (2024). Meld. St. 31 Perspektivmeldingen 2024 [3]

Økte forskjeller og flere utenfor

Innlandet har høy andel uføre og unge i utenforskap. Psykiske lidelser og muskel/skjelettplager er vanlige årsaker.

Økte boutgifter og økonomisk usikkerhet forsterker behovet for sosialhjelp. Nav må jobbe mer tverrfaglig og forebyggende, særlig for unge og sårbare grupper.

Les mer om levekår og helse

Sykdomsbyrden for befolkningen som helhet vil øke

I takt med de demografiske endringene vil omsorgstjenestene i kommunene bli satt under et økende press. For å imøtekomme behovet må flere bli boende hjemme lenger, og motta tjenester i eget hjem. [1]

Med flere eldre blir det også flere pleietrengende. Mengden omsorgsoppgaver vil derfor vokse. Det innebærer at en av fire må jobbe innenfor helse- og omsorg om 30 år. [2] Høy gjennomsnittsalder hos dagens helsearbeidere gjør situasjonen mer alvorlig.

Andelen uføre vil være nokså stabil

Antall uføre i Innlandet fortsetter å stige. Det er rimelig å tenke seg at den demografiske situasjonen i Innlandet med større andel av eldre, er med å påvirke uføreandelen.

Samtidig vil flere gå over på alderstrygd med en stadig eldre befolkning, noe som kan medføre nedgang i mottakere av uførepensjon.

Satsning på unge voksne

For å demme opp for unge på helserelaterte ytelser har regjeringen vedtatt et forsøk med et nytt ungdomsprogram via utvalgte Nav-kontor. Det er en ny aktivitetsbasert stønad til unge under 30 år.

Formålet med det nye ungdomsprogrammet er å øke overgangen til jobb og utdanning, samtidig som det skal forebygge og begrense tilstrømmingen til helserelaterte ytelser.

Kilder

Husbanken – Boligsosial monitor – Eldre og bolig [1]

NHO og Nav (2025). Regionalt Arbeidskraftløft [2]

Teknologi og brukerforventninger

Kunstig intelligens og automatisering gir muligheter for effektivisering, men også risiko for digitalt utenforskap. Mange brukere trenger fortsatt personlig oppfølging.

Nav må balansere mellom digitale løsninger og menneskelig kontakt – og sikre at alle får likeverdige tjenester.

Les mer og teknologi og brukerforventninger

Et girskifte innen kunstig intelligens og automatisering

De siste tiårene har digital teknologi utviklet seg i et tempo og omfang som har endret samfunnet fundamentalt. Fra internettets gjennombrudd på 1990-tallet til omfattende bruk av kunstig intelligens (KI) og automatiserte tjenester, har digitale løsninger blitt en naturlig del av hverdagen – både i arbeidslivet og i folks private liv.

KI-assisterte løsninger kan effektivisere rutineoppgaver og bidra til raskere, mer presise avgjørelser. Det forventes at flere av de komplekse sakene som i dag løses manuelt, i større grad kan løses digitalt. Dette vil kunne frigjøre tid til oppfølging av dem som har størst bistandsbehov.

Tettere integrasjon på tvers av offentlige etater

Vi forventer en tettere integrasjon på tvers av offentlige etater. For eksempel vil samarbeid mellom kommune, fylkeskommune og stat bli stadig viktigere med tanke på integrering og arbeidsinkludering.

Et tettere og bedre offentlig samarbeid vil kunne bidra til en bedre informasjonsflyt og mer skreddersydde tilbud til hver enkelt innbygger.

Tiltak for å forhindre digitalt utenforskap

Navs digitale plattformer vil i større grad baseres på brukerens livshendelser og behov, og dette vil stille krav til etisk bærekraftig digitalisering med søkelys på personvern og rettssikkerhet.

Den digitale kompetansen blant innbyggerne i Innlandet vil bli bedre. Men det er fortsatt sannsynlig at enkelte grupper vil ligge etter. Det vil kreve målrettede tiltak for å hindre digitalt utenforskap.

Hele rapporten

Vil du lese mer, og også se hvilke konsekvenser dette forventes å få for Nav i Innlandet?
Hele rapporten er tilgjengelig på Nav.no.

Relevante kilder

Sist endret 30.06.2025 10.35

Nav Innlandets omverdensanalyse 2025–2035

Flere eldre, færre unge

Økning i folketallet i sentrale kommuner

En fjerdedel av innlendingene vil være over 67 år i 2035

Nettoinnvandringen forventes å gå ned

Kilder

Økende kompetansegap

Andelen yrkesaktive går ned

Stort behov for helsearbeidere

Arbeidsgivere må tenke nytt ved rekruttering

Kilder

Økte forskjeller og flere utenfor

Sykdomsbyrden for befolkningen som helhet vil øke

Andelen uføre vil være nokså stabil

Satsning på unge voksne

Kilder

Teknologi og brukerforventninger

Et girskifte innen kunstig intelligens og automatisering

Tettere integrasjon på tvers av offentlige etater

Tiltak for å forhindre digitalt utenforskap

Hele rapporten

Kontakt oss

Om nettstedet

Adresse