Hva betydde hytteforbudet for fritidsboligkommuner?

Regionale effekter av fritidsboliger undersøkes i doktorgradsarbeid ved Østlandsforskning.

Hytter  - Klikk for stort bildeNorge teller snart en halv million fritidsboliger og antallet vokser jevnt og trutt.

Hvordan påvirker fritidsboliger regional utvikling og lokalsamfunnet?

Og hva betydde hytteforbudet egentlig i kroner og ører for kommuner med mange fritidsboliger?

Er hyttebygging redningen for mindre sentrale kommuner?

Hyttebygging blir ofte sett på som en slags ‘redning’ i enkelte distriktskommuner, og et tiltak for å flytte kapital fra by til land, men hva betyr det égentlig? Lerfald har sammen med kolleger  i en årrekke studert fritidsboligutviklingen i fjellområdene.

Da det i pandemiens startfase ble innført forbud mot å overnatte på fritidseiendom utenfor egen bostedskommune, så forskerne en gylden mulighet til å sette tall på den økonomiske betydningen av fritidsboliger. For ingen folk på hytta betyr vel mindre penger i kassen til sportsbutikken, lokalmatbutikken og guidetjenestene?

-Tanken var at vi med hytteforbudet kunne innhente data som forteller hva hyttefolk betyr for det lokale næringslivet, forteller Lerfald. Med støtte fra Innlandet Fylkeskommune kunne Østlandsforskning gjennomføre en bortfallsanalyse, altså se på bortfall av omsetning i hyttekommuner i Innlandet.

Begrenset effekt av hyttebygging for mange kommuner

Det ble tydelig at utvikling av fritidsboligområder i seg selv gir begrensede effekter med mindre disse områdene er koblet til en mer helhetlig reiselivsdestinasjon. Dette betyr et godt utviklet vare-, tjeneste- og servicetilbud og reiselivsrelatert infrastruktur, som kommersiell overnatting, attraksjoner og opplevelser. Hafjell, Trysil, Beitostølen og Kvitfjell er eksempler på destinasjoner som har en slik kobling.

I disse kommunene har fritidsboligområdene blant annet tilknytning til alpinanlegg og bidrar til å komplettere destinasjonen

Les mer om doktorgradsarbeidet på regionale effekter av fritidsboliger fra forsker ved Østlandsforskning, Merethe Lerfald, på Østlandsforskning sine sider.

Til toppen