Utslipp og opptak av klimagasser

Innlandet fylkeskommune har vedtatt at direkte utslipp av klimagasser skal halveres innen 2030, med referanseår 2018. Klimagassutslippene I Innlandet utgjorde i 2018 om lag 2,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.

Omstilling er nødvendig

Klimaendringene er dramatiske. Omstilling er nødvendig. Tiden er knapp. Innlandssamfunnet må endre forbruk, infrastruktur, materialbruk, produksjonsmåter, avfallshåndtering og levemåte i en grønnere og mer bærekraftig retning. Svarte, fossile karbon må erstattes av fornybare, grønne karbon på alle områder. I et klima- og miljøperspektiv krever det omstilling innen mange områder og forutsetter nedtrapping i oljevirksomhet og  bruk, erstatning av olje med andre kilder, reduksjon av forbruk generelt og minimering av avfall.

For å begrense oppvarmingen til 1,5 °C, må klima- gassutslippene reduseres med 40–50 % innen 2030 sammenlignet med 2010-nivå, og være «netto-null» innen 2050, altså at det fjernes like mye CO2 fra atmosfæren som det slippes ut. Oppgaven vi står ovenfor er stor, det kreves mye av oss.

Utslippskilder i Innlandet

I Innlandet er det jordbruk, reiseliv og veitrafikk som er de største utslippskildene til klimagasser.

I perioden 2009 til 2019 har utslippene i Innlandet blitt redusert med 8,5 %. Utslipp fra oppvarming har den største nedgangen, mens utslippene fra vegtrafikk og jordbruk har holdt seg ganske stabile.

De høyeste utslippene pr. innbygger finner vi der hvor det er høye utslipp fra veitrafikken kombinert med utslipp fra landbruk, f.eks. i Dovre, Stor-Elvdal og Tynset. Hvis man ser på utslippene fra veitrafikk pr. person har Innlandet de høyeste utslippene i Norge. Dette er knyttet til vår geografi, med spredt bosetting, mindre kollektivtilbud og dermed økt behov for bil.

Reiselivet må tenke nytt

Innlandet har 85 000 hytter og tre millioner overnattingsdøgn i året. Turister spiser, drikker, overnatter, reiser rundt og handler mer på sine turer. Bygging av hytter og tilhørende infrastruktur gir økte klimautslipp. 8 % av de globale klimagassutslippene skyldes turisme. Turismen forventes å øke i volum i tida framover. som betyr enda mer klimautslipp. Samtidig må utslippene av klimagasser reduseres dramatisk. Situasjonen krever omfattende omlegging av framtidas reiseliv i Innlandet.

 

Stabilt klima, men likevel utsatt

Vårt innlandsklima er stabilt og mindre utsatt for ekstremvær, men likevel vil endringer i klimaet kunne resultere i en rekke utfordringer i Innlandet fram mot 2100:

  • Årstemperaturen vil øke, med størst økning vinterstid. Vekstsesongen vil øke med 1–2 mnd. Årsnedbøren vil øke med inntil 20 % – med størst økning vinter og vår. Episoder med kraftig nedbør vil øke både i intensitet og hyppighet. Utfordringer med overvann blir større.
  • Det beregnes en betydelig reduksjon i snømengder og antall dager med snødekke, men det vil fortsatt være enkelte år med betydelig snøfall, selv i lavlandsområder.
  • Det forventes flere og større regnflommer, og økt flomvannføring i mindre bekker og elver.
  • Høyere temperaturer og økt fordampning vil føre til lengre perioder med liten vannføring i elvene om sommeren, og lengre perioder med lav grunnvannstand og større markvanns- underskudd. Dette medfører økt sannsynlighet for tørke og skogbrann og kan også gi et økt behov for jordbruksvanning og utfordringer for settefiskanlegg.
  • Klimaendringene gir kortere isleggingssesong og tidligere isgang. Isganger vil kunne skje i andre vassdrag og høyere opp i vassdragene.
  • Faren for jord-, flom- og sørpeskred øker. Med et varmere og våtere klima vil det oftere falle regn på snødekket underlag. Dette kan øke faren for våtsnøskred i skredutsatte områder samtidig som faren for tørrsnøskred reduseres. Økt erosjon som følge av flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred (gjelder lengst sør og sørvest i dagens Hedmark, mot Akershus fylke). Det er ikke forventet økt fare for fjellskred.

Rapporten under viser direkte utslipp av klimagasser i Innlandet, angitt i CO₂-ekvivalenter fordelt på ni ulike sektorer. Hva slags utslipp som inngår i de ulike sektorene finner du på Miljødirektoratets hjemmesider

Tallene kan brukes for å følge utslippsutviklingen og som grunnlag for å sette i verk tiltak for å redusere utslippene. 

 

Innlandet har større opptak enn utslipp

Opptaket av klimagasser i skog og andre arealer i Innlandet er større enn utslippene. På sikt kan imidlertid dette endre seg, siden tilveksten av skog, myr og andre typer arealer som bidrar til karbonopptak, er synkende.

Det er vedtatt å redusere utslippene av klimagasser i Innlandet med 50 % innen 2030, med utgangspunkt i 2018. Selv om vi har større opptak enn utslipp, har vi ikke nådd målet. 

Opptak og utslipp fra landarealer

Skog- og arealbruk spiller en viktig rolle for klimaet, og kan både gi utslipp og opptak av klimagasser. 

Skogen binder store mengder CO2 (drivhusgass), påvirker vårt miljøansvar gjennom det biologiske mangfoldet og kulturlandskapet, er helsefremmende og bidrar til rensing av vann og luft.

Forenklet kan vi si at opptak av klimagasser fra atmosfæren skjer når levende vekster – som for eksempel skog, gress og kornavlinger i vekst – tar opp CO₂ og lagrer karbon i jord, røtter, stammer og bladverk gjennom fotosyntesen. 

Utslipp av klimagasser skjer når disse vekstene forbrennes (blir brukt til brensel) eller brytes ned naturlig. Den naturlige nedbrytingen påvirkes av menneskelig aktivitet, som for eksempel graving og pløying, og gir økte utslipp.

Beregning av klimagassutslipp

Når vi regner på hvor mye klimagasser som slippes ut og tas opp fra landarealer i Norge, tar vi med utslipp og opptak fra skog, dyrket mark, beite, bebyggelse, vann, myr og annen utmark. I tillegg kommer lagring av karbon i produkter av tre (trelast, trebaserte paneler og papir- og kartongprodukter). 

Omregning til CO₂-ekvivalenter

Klimagassutslippene våre består av en rekke gasser, blant annet CO₂, metan, lystgass, og fluorholdige gasser. Ulike klimagasser virker med ulike styrke. I utslippsregnskapet er alle regnet om til CO₂-ekvivalenter. 

CO₂-ekvivalent er en enhet som tilsvarer effekten ett tonn CO₂ har på den globale oppvarminga over en periode på 100 år.

Rapporten under viser utslipp og opptak av klimagasser for årene 2010 og 2015. Dette regnskapet kan brukes som et kunnskapsgrunnlag i arealforvaltningen for å redusere utslipp og øke opptaket av klimagasser fra arealbruk og arealbruksendringer. 

Rapporten inkluderer klimagassene karbondioksid, metan og lystgass. For å gjøre utslippene sammenlignbare, er utslipp fra andre gasser enn CO2 regnet om til CO2-ekvivalenter.

Til toppen